| dc.description.abstract | Mål og metode: I denne rapporten for Hordaland fylke presenteres materiale som er samlet inni forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelseav arealdekket. Materialet omfatter 60 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket.
Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra
andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knytta til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18x18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 x 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt
etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg
er det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.
Naturforhold: Hordaland fylke ligger midt på Vestlandet og strekker seg fra den ytterste skjærgården i vest og inn på Hardangervidda i øst. Langs kysten strekker det seg fra Sveio i sør til Fedje i nord. I store trekk hever landskapet seg fra kysten og inn mot fjellene i øst. Ytre (vestlige) del av Hordaland består av en mangfoldig øygard. Mot midtre deler av fylket preges landskapet av mange fjorder, fjordmøter og sund med varierende lengde og bredde. Økende landskapsrelieffer er typisk innover langs fjordene der bratte, oftest skogdekte fjordsider veksler med slakere lier. Fra fjordbotnene skjærer daler seg med varierende utstrekning videre inn i fjellmassivene. Hardangervidda utgjør fjellpartiet øst for Sørfjorden og Osafjorden, med kraftige terrengformer i vest, og en mer utflatet, bølgende viddenatur med mange innsjøer i øst.
Varierende næringsinnhold i berggrunnen har stor betydning for hvilke vegetasjonstyper som opptrer. Næringsfattige gneiser, granitter, gneisgranitter og kvartsitter dominerer fylket. Næringsrike og lettforvitterlige bergarter som fyllitt, glimmerskifer og amfibolitt, øker frekvensen av rike vegetasjonstyper både i skog- og fjellregionen. Rike bergarter finnes bl.a. langs Hardangerfjordens nordside og på Hardangervidda. Der også klimatiske og hydrologiske forhold er gunstige opptrer areal med et særlig høgt artsmangfold.
Løsmassene i Hordaland er jamt over tynne, og samlet finnes et stort areal med bart fjell. Tykkere morenedekke er avsatt i fjordlier, dalbunner og dalsider, og denne avsetningstypen danner grunnlag for det meste av jordbruket og skogproduksjonen. I bratte fjord- og dalsider finnes mange lokaliteter med skredmateriale. Stedvis langs vassdrag er det avsatt elveavsetninger som ofte er dyrka opp eller er delvis nedbygd. Hav- og strandavsetninger finnes, men har små arealer. Organiske avsetninger finnes i forbindelse med myr og sumpskog.
Hordaland har et nedbørrikt, kystklima med milde vintrer og relativt kalde somrer i forhold til det mer kontinentale klimaet øst i landet. Sterk vind og mye nedbør er mest framtredende om høsten og vinteren. Fra de ytterste lågtliggende kyststrøkene og til de høge fjellområdene på Hardangervidda, er det betydelige forskjeller i oseanitet (luftfuktighet, temperatur og nedbør). I de ytre delene av Hordaland er årsnedbøren 1300-1800 mm. 25-40 km fra kysten der landskapet hever seg atskillig, øker nedbøren kraftig og årsnormalene er mellom 2500 mm og 3200 mm. I de innerste fjordstrøkene, og øst på Hardangervidda, er det en viss regnskyggeeffekt med årsnormaler
omkring 1100-1400 mm. Mye av årsnedbøren kommer som snø i fjellene, og de fleste
fjellområdene har et djupt og langvarig snødekke.
Arealdekket i Hordaland: Av kartleggingssystemets 54 typer er 46 registrert på utvalgsflatene i fylket. I tillegg kommer ferskvann. Bare 8 typer, inkludert ferskvann, utgjør hver mer enn 5 % av arealet. 2e rishei har størst areal med 10 %. Videre følger 12c bart fjell med 8 %, 4b blåbærbjørkeskog, 1a mosesnøleie, 2g alpin fukthei alle med 7 %, ferskvann 6 % og 12b ur og blokkmark samt 1b grassnøleie som begge har 5 %. 17 typer dekker mellom 1 og 5 %.
Skoggrensa representerer et markert skille i voksevilkår og landskapsbilde, og utvalget av typer vil være svært forskjellig over og under denne grensa. Skoggrensa har store variasjoner i Hordaland, fra under 200 moh. på værharde øyer i ytre strøk til 1000 moh. i fjellene i indre strøk.
Om lag 44 % av Hordaland ligger under skoggrensa og 56 % over. Skogarealene utgjør 28 % av totalarealet, mens 72 % er forskjellig snaumark både over og under skoggrensa.
Av arealet under skoggrensa er 64 % dekt med skog. Av skogarealet er 49 % dominert av lauvskog (vesentlig bjørk), 35 % av furu og 16 % av gran. 7 vegetasjons- og arealtyper dekker hver mer enn 5 % av arealet under skoggrensa. 4b blåbærbjørkeskog er størst av disse med 16 %.
Videre følger ferskvann med 11 %, 6a lav- og lyngrik furuskog 10 %, 4c engbjørkeskog og 6b blåbærfuruskog begge med 8 %, 7b blåbærgranskog 7 % og 8a fuktskog 6 %. 12 typer dekker mellom 1 og 5 %. I alt er 37 av 54 typer til stede. I tillegg kommer ferskvann.
56 % av fylkesarealet i Hordaland ligger over skoggrensa. 6 typer har hver mer enn 5 % dekning av arealet. 2e rishei har størst areal med 18 %. Så følger 2g alpin fukthei med 14 %, 1a mosesnøleie 12 %, 12c bart fjell 11 %, 1b grassnøleie 9 % og 12b ur og blokkmark 9 %. 9 typer dekker fra 1 og 5 % av arealet. I alt er 23 av 54 typer representert over skoggrensa. I tillegg kommer ferskvann. | nb_NO |
