Storfe, klima og bærekraft - en litteraturstudie

Abstract

I følge FAO (2013) vil verdens befolkning øke fra dagens 7,2 milliarder til 9,6 milliarder i 2050. Samtidig må miljø- og klimabelastningene av matproduksjonen reduseres. Dette vil øke presset på jordbruket verden over. Jordbruksdrift og husdyrhold belaster miljø og klima i ulik grad, og det er stort nasjonalt og internasjonalt fokus på ulike husdyrproduksjoner og driftssystemers effekter på miljø og klima. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på produksjon av storfekjøtt, og om ulike driftssystem (intensiv vs. ekstensiv) belaster miljø og klima i ulik grad. Rapporten baserer seg på nasjonale og internasjonale forskningsresultater og rapporter. Storfe i intensive driftssystemer har en høy kraftfôrandel i fôrrasjonen. Det betyr at de legger beslag på åkerareal som kunne blitt brukt til produksjon av menneskemat istedenfor dyrefôr. På den andre siden, dersom storfe utnytter fôrressurser fra areal som ikke egner seg til åkerdyrking omdanner de gras og grovfôr til melk og kjøtt uten å spise av matfatet til verdens voksende befolkning. I dag går 40 % av åkerarealene i verden med til produksjon av kraftfôr samtidig som store gras- og beiteressurser står ubrukte. Intensivering av storfekjøttproduksjonen er i mange tilfeller bedriftsøkonomisk lønnsomt pga. høy effektivitet. I dette regnskapet inkluderes ikke eksterne kostnader som f.eks. miljø- og klimabelastninger. Krav om bærekraftig økt matproduksjon vil føre til at eksterne kostnader knyttet til ulike produksjoner i langt større grad må inkluderes når ulike driftssystemers effektivitet og lønnsomhet vurderes og analyseres. Det er en stor utfordring at driftssystem som er miljø- og klimamessig bærekraftig for samfunnet ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomt for bonden. For bonden som bedriftsleder er økonomi og lønnsomhet viktig. Det må derfor bli en større sammenheng mellom hva som er bedriftsøkonomisk lønnsom og bærekraftig storfekjøttproduksjon.