• Skog, trær og bioteknologi 

  Fossdal, Carl Gunnar; Nagy, Nina Elisabeth; Dalen, Lars Sandved (Brosjyre fra Skog og landskap;3/10, Others, 2010)

• Samisk barktaking. Kulturspor etter tidligere tiders ressursutnyttelse 

  Storaunet, Ken Olaf; Lorås, Jostein (Brosjyre fra Skog og landskap;2/08, Others, 2008)

• Maurtuene - Skogens høyhus 

  Kvamme, Torstein (Brosjyre fra Skog og landskap;2/09, Others, 2009)

• Beiting og stell av kristtorn gir friskare planter og betre utbyte 

  Talgø, Venche; Razzaghian, Jafar; Slørstad, Trude; Klemsdal, Sonja S.; Pundsnes, Terje; Stensvand, Arne (www.skogoglandskap.no;, Others, 2009)

• Kalender for jordåret 2015 

  Olsen, Hilde (Brosjyre fra Skog og landskap;, Others, 2014)

• Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Hovedrapport 

  Gjerde, Ivar; Baumann, Camilla (Research report, 2002-03)

• Den store Apteringsboka. 

  Birkeland, Terje; Nybakk, Erlend; Finstad, Knut (Book, 2008-04)

  Den Store Apteringsboka omhandler verdi- og fordelingsaptering i hogstmaskiner, og forhold som påvirker apteringa og mulighetene vi har til å påvirke tømmerutfallet.

• Norsk institutt for for skog og landskap. Årsmelding 2006 

  Woxholtt, Severin (Årsmelding fra Skog og landskap;2006, Report, 2007)

• Norsk institutt for for skog og landskap. Årsmelding 2007 

  Woxholtt, Severin (Årsmelding fra Skog og landskap;2007, Report, 2008)

• Norsk institutt for for skog og landskap. Årsmelding 2008 

  Woxholtt, Severin (Årsmelding fra Skog og landskap;2008, Report, 2009)

• Norsk institutt for for skog og landskap. Årsmelding 2011 

  Woxholtt, Severin (Årsmelding fra Skog og landskap;2011, Report, 2012)

• Ospeflekk - en lite kjent klimavinner? 

  Solheim, Halvor; Bjoner, Siri (Others, 2013)

  Ospeflekk er en forholdsvis ukjent skadegjører som i forrige århundre bare var rapportert noen få ganger i Norge. De siste 10 årene har det imidlertid skjedd en eksplosjonsartet oppblomstring, noe som kan skyldes endringer ...

• Klimavinnerne - blant soppene 

  Solheim, Halvor (Research report, 2013)

  ”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som ...

• Jordkvalitetskart - bringer jordvernhensyn tidlig inn i planprosessen 

  Nyborg, Åge Arild; Svendgård-Stokke, Siri; Olsen, Hilde (Journal article, 2013)

• Vernskog 

  Tomter, Stein Michael (Others, 2014)

  Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog ...

• Verneområder 

  Tomter, Stein Michael (Others, 2014)

  For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk ...

• Utenlandske treslag 

  Tomter, Stein Michael (Others, 2014)

  Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert ...

• Modernisering av gårdskart på Internett 

  Mathiesen, Henrik Forsberg (Journal article, 2013)

  I 2012 har Skog og landskap modernisert karttjenesten Gårdskart på Internett. Karttjenesten gir landbruksforvaltningen og de næringsdrivende i jord- og skogbruk oppdaterte kart og arealtall over landbrukseiendommer. Gårdskart ...

• Landsskogtakseringen gir nå full oversikt over all norsk skog 

  Hylen, Gro (Journal article, 2013)

  Landsskogtakseringen kartlegger og overvåker forandringer i norsk natur. Helt siden 1920-tallet har informasjonen dannet grunnlag for strategiske beslutninger og planlegging i norsk skogforvaltning. Statistikken er og har ...

• Plantegenetiske ressurser fra vill flora - en viktig økosystemtjeneste 

  Asdal, Åsmund (Journal article, 2013)

  Genetisk mangfold er nødvendig for framtidig planteforedling. Etter hvert som mulighetene til å benytte det genetiske mangfoldet hos domestiserte planter og eksisterende plantesorter blir oppbrukt, har planteforedlere og ...

Vis flere