Kriteriebasert fordeling av fylkesvise BU-midler. Forslag til fordelingsmodell

Abstract

BU-midlene inngår som ressurser for de såkalte regionale næringsprogrammene (RNP), og er LMDs viktigste økonomiske virkemiddel for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), fylkeskommunene og kommunene har hver for seg og i samarbeid, viktige roller. Fylkene har betydelig frihet i forvaltningen av midlene så lenge satsningsområdene er forenelig med målene for landbrukspolitikken. Kriteriene for fordeling av BU-midlene mellom fylkene er derfor også et virkemiddel for å nå landbrukspolitiske målsettinger. Fordelingen bør gjenspeile både landbrukspolitiske prioriteringer og fylkenes muligheter for landbruksbasert næringsutvikling. Notatet tar utgangspunkt i fire kriterier som ble utredet i Kjesbu og Pettersen (2005) (1) landbruksaktivitet, jord- og skogbruk, (2) distriktenes egenskaper i en regionalpolitisk sammenheng, (3) aktivitet knyttet til BU-virkemidlene og (4) resultater i form av lønnsomhetseffekter for gårdsbrukene. Bak kriteriene ligger flere datasett som beskriver egenskapene ved det enkelte fylke. Valget av vekter for de enkelte kriteriene gir muligheter for å målrette ordningen ut fra ulike prioriteringer av de landbrukspolitiske målene. Vektingen gir for eksempel rom for å rette virkemidlet primært mot investeringer i tradisjonelt jordbruk eller mot distriktshensyn og fylker med en stor andel jordbruksavhengige kommuner. Notatet presenterer fem alternativer til fordelingen i 2013 og forslaget 2005: 1. Balansert fordeling: I denne fordelingen gis flere indikatorer betydelig vekt. Fordelingen er altså ikke spesielt innrettet mot å ta hensyn først og fremst til distriktsutvikling eller tradisjonelt landbruk, men representerer en balansert vekting av ulike hensyn.. 2. Landbruk – et alternativ med relativt stor vekt på landbruksaktiviteten i fylket. 3. Jordbruk – tilsvarer landbruksproduksjon, men med redusert vekt på skog. 4. Distrikt – egenskaper ved fylkene som dreier seg om landbrukets betydning for bosetting, tillegges relativt stor vekt. 5. Aktivitet – det legges i dette alternativet særlig vekt på fylkenes prioritering av nye næringer, men først og fremst i de fylkene hvor behovet for næringsutvikling er størst.