Biologisk nitrogenbinding - belgvekster som kilde til nitrogen

Abstract

Erteblomstfamilien omfatter viktige jordbruksplanter både til fôr (kløver, luserne) og mat (erter, bønner, linser). Erteplanter eller belgvekster har den unike egenskapen at de ved hjelp av bakterier i knoller på røttene kan binde nitrogen fra lufta. Dette kalles biologisk nitrogenbinding eller biologisk nitrogenfiksering. Denne prosessen foregår ved hjelp av energi fra sola og er en viktig del av det globale nitrogenkretsløpet. På verdensbasis bindes rundt 40 mill. tonn nitrogen på denne måten i jordbruket hvert år, til sammenligning produseres det ca. 90 mill. tonn nitrogen i kunstgjødsel hvert år. I disse prosessene omdannes det inaktive nitrogenet i lufta til biologisk aktivt nitrogen, som planter, dyr og mennesker kan nyttiggjøre seg. Men en økning av mengde biologisk aktivt nitrogen kan også skape miljøproblemer. Menneskene må lære seg å kontrollere nitrogenstrømmene best mulig for å unngå store forurensningsproblemer.

Belgvekstenes nitrogenbindingsprosess og hvor mye nitrogen som bindes fra lufta påvirkes av mange faktorer. Bonden kan legge til rette for belgvekstenes nitrogenbinding gjennom ulike tiltak. Da er det samtidig viktig å sørge for at nitrogen som ikke fjernes med belgvekstavlinga også kan komme andre kulturplanter til gode og ikke går tapt til luft og vann.

Omfanget av belgvekstdyrkinga ble redusert da nitrogen i kunstgjødsel ble billig og lett tilgjengelig. I økologisk drift er belgvekster motoren i systemet, som sørger for viktig nitrogengjødsel og proteinrikt fôr. I konvensjonell drift kan belgvekster redusere utgiftene til nitrogengjødsel, gi bedre grovfôr og gjøre vekstskiftet mer allsidig. Teksten i heftet er derfor aktuell både for konvensjonell og økologisk drift.