| dc.description.abstract | Tall fra Landbrukstellinga 2010 viser at 840 000 daa av det fulldyrka arealet i Norge er dårlig drenert. Økt andel leiejord, usikre og korte leieavtaler kombinert med høye kostnader på arbeidet er tre av de største utfordringene for dreneringsaktiviteten. Over 40 prosent av bondens driftsgrunnlag består av leiejord. Beregninger viser at drenering har en kostnad på 4 000 – 10 000 kr per daa. Høye kostnader krever langsiktighet for å investere. Forslag i ny landbruksmelding (Meld. St. 9, 2011-2012) om redusert bindingstid på leiekontrakter fra 10 til 5 år vil i mange tilfelle bidra til å senke motivasjonen for drenering på leiejord. Dårlig drenering gir store agronomiske og miljømessige utfordringer. Til tross for disse utfordringene er kostnaden ved drenering så stor at bonden i mange tilfeller velger å ikke drenere selv om behovet er til stede. Gjeninnføring av tilskudd til drenering vil virke stimulerende og føre til ekstra innsats som kan skrives direkte av på klimaregnskapet. Jord med dårlig drenering gir en lang rekke uheldige konsekvenser, bl.a. reduksjon av avlingsmengde og kvalitet, tap av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass fra jord og gjødsling. Typiske for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon. Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent 300 ganger sterkere enn CO2. Det er ikke forsket på drenering siden 1980, og mange av dem som kan mye om drenering er i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Det er viktig at kunnskapen blir ivaretatt og formidlet videre. Det er behov for forskning som kan komme opp med ny kunnskap og gode løsninger på de store dreneringsutfordringene Norge har. | nb_NO |
