Skog og landskap, Glimt
Nye registreringer
-
Pyntebar av edelgran til juledekorasjoner og gravpynt
(Glimt fra Skog og landskap;01/12, Others, 2012) -
Skogbrann - øydeleggande og fornyande
(Glimt fra Skog og landskap;07/09, Others, 2009) -
Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;04/07, Others, 2007) -
Biomangfoldskog - ikke alltid like vakker
(Journal article, 2008) -
Riktig fuktighet i energivirke er god økonomi
(Glimt fra Skog og landskap;03/07, Others, 2007)Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes ... -
Gjengroing - problemer, men også nye muligheter
(Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ... -
Klimaendringer kan gi mer skogskader
(Glimt fra Skog og landskap;01/07, Others, 2007)Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer ... -
Tid for knoppskyting bestemmes i frøet
(Glimt fra Skog og landskap;01/08, Others, 2008)En endring i det globale klimaet vil sannsynligvis føre til en endring i plantenes geografiske utbredelse. Dette vil igjen være en ufordring for plantenes ”evolusjonære muligheter”. Flere av bartreartene blir ikke kjønnsmodne ... -
Kalking i furuskog gjenspeiles i sopp 35 år senere
(Glimt fra Skog og landskap;07/08, Others, 2008) -
Juletrær – en næring med eksportpotensial
(Glimt fra Skog og landskap;10/08, Others, 2008)Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det ... -
Furu fra sør lar seg lettere impregnere
(Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ... -
Viktige arealer for biologisk mangfold og vitenskapen bak
(Glimt fra Skog og landskap;09/08, Others, 2008)Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ... -
Måling av råte i stående trær
(Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ... -
Rotkjuke - på godt og vondt
(Glimt fra Skog og landskap;05/08, Others, 2008)Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og frigjør derfor mye CO2. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff ... -
Utmarksbeite - kvalitet og kapasitet
(Glimt fra Skog og landskap;08/08, Others, 2008)Utmarksbeite er eit viktig grunnlag for norsk landbruk. I alt blir 2 millionar sau, 230 000 storfe og 60 000 geit sleppt i utmark. Til saman blir det hausta fôr til ein verdi av nesten 1 milliard kroner kvart år. Om lag ... -
Gjengroing i reiselivets landskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ... -
Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår
(Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ... -
Tredrepende barkbiller i Europa og Nord-Amerika - Hva om de møtes på samme kontinent?
(Glimt fra Skog og landskap;06/09, Research report, 2009)Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i ... -
Granas historie kartlagt ved DNA analyser
(Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ... -
Fjelledelgran – viktig med norsk foredlet frø til juletrær
(Glimt fra Skog og landskap;10/09, Research report, 2009)Det plantes årlig om lag 60 millioner juletrær av edelgran i Europa, hvorav hovedtyngden er av arten nordmannsedelgran. De siste årene har forskere i Europa og Nord-Amerika vurdert juletrepotensialet til et stort antall ...
RSS 2.0