Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKværnø, Sigrun
dc.contributor.authorEggestad, Hans
dc.contributor.authorBechmann, Marianne
dc.date.accessioned2018-02-01T12:50:40Z
dc.date.available2018-02-01T12:50:40Z
dc.date.created2018-01-23T16:58:54Z
dc.date.issued2007-02-26
dc.identifier.isbn978-82-17-00187-4
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2481218
dc.description.abstractDenne rapporten presenterer en nitrogenindeks for vurdering av risiko for diffus nitrogenforurensing fra landbruket. Det er et enkelt verktøy som skal brukes på skiftenivå. Som input kreves kun data som er allment eller offentlig tilgjengelig, eller som den enkelte bonde kan framskaffe. N-indeksen kan brukes til å identifisere arealer med høy risiko for N-tap, og dessuten som et hjelpemiddel ved vurdering og valg av optimal drift. Nåværende versjon av N-indeksen ble utviklet for et lite nedbørfelt i sørøst-Norge, Skuterudfeltet. Alle faktorer som anses som betydningsfulle for N-tap, og som kan påvirkes av mennesker, ble forsøkt inkludert. N-indeksen formuleres som summen av løst N, partikulært N og episodetap av N fra husdyrgjødsel, minus N-retensjon, for øyeblikket satt lik 0. Løst N, eller N tilgjengelig for utvasking, er lik forskjellen mellom tilført og bortført N. Tilført N omfatter N fra deposisjon, N-fiksering, mineralgjødsel, husdyrgjødsel, plantemateriale og jordarbeiding. Bortført N omfatter N-opptak i planter sommer og høst, denitrifikasjon og halmbehandling. Partikulært N beregnes fra organisk materiale i jord og erosjonsrisiko. Episodetap av N fra husdyrgjødsel omfatter foreløpig bare organisk N, og avhenger av mengde husdyrgjødsel og når den spres. N-indeksen ble beregnet for alle skifter i Skuterudfeltet for de agrohydrologiske årene 1994-95 til 2002-03. I middel for denne perioden så N-indeksen ut til å fange opp de viktigste effektene på N-tap relativt bra. For 2001 ble fire driftsscenarier testet: 1) endre gjødslingsnivå til normnivå (tilpasset plantenes N-behov), 2) dyrke fangvekst, 3) la åkeren stå i stubb etter høsting, og 4) høstpløye alle skifter. I dette tilfellet var scenariet med normgjødsling det mest effektive, fulgt av fangvekstscenariet. Flere kunnskapshull ble avdekket under utvikling av N-indeksen, og N-indeksen krever dermed videre forbedring. Den bør videre kalibreres og valideres utenfor Skuterudfeltet for å tilnærme seg en N-indeks som kan brukes på all dyrka mark i Norge. På sikt er det også ønskelig å integrere N-indeks og gjødslingsplan.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherBioforsknb_NO
dc.relation.ispartofBioforsk Rapport
dc.relation.ispartofseriesBioforsk rapport;2(33) 2007
dc.subjectPartikulært Nnb_NO
dc.subjectParticulate Nnb_NO
dc.subjectRisikovurderingnb_NO
dc.subjectRisk assessmentnb_NO
dc.subjectNitrogentapnb_NO
dc.subjectNitrogen lossnb_NO
dc.subjectN-indeksnb_NO
dc.subjectN-indexnb_NO
dc.titleAssessing the risk of agricultural non-point source nitrogen pollution. Development of a nitrogen index for Norwaynb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Jordfag: 913nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Soil sciences: 913nb_NO
dc.source.pagenumber27nb_NO
dc.source.volume2nb_NO
dc.source.issue33nb_NO
dc.identifier.cristin1550262
dc.relation.projectBioforsk: 4060nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel