Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTodnem, Jørgen
dc.coverage.spatialNorge, Hedmark, Tynset, Kviknenb_NO
dc.date.accessioned2018-02-06T15:42:28Z
dc.date.available2018-02-06T15:42:28Z
dc.date.created2018-01-25T14:34:57Z
dc.date.issued2007-07-13
dc.identifier.isbn978-82-17-00241-3
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2483043
dc.description.abstractDenne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherBioforsknb_NO
dc.relation.ispartofBioforsk Rapport
dc.relation.ispartofseriesBioforsk rapport;2(72) 2007
dc.subjectSaunb_NO
dc.subjectSheepnb_NO
dc.subjectGeitnb_NO
dc.subjectGoatnb_NO
dc.subjectKulturlandskapnb_NO
dc.subjectCultural landscapesnb_NO
dc.titleNattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeitnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO
dc.source.volume2nb_NO
dc.source.issue72nb_NO
dc.identifier.cristin1551919
dc.relation.projectBioforsk: 4010015nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel