Nitratinnholdet i gras ved stigende nitrogengjødsling. Enkelte resultater fra nyere granskinger med høsting på ulike utviklingstrinn

Abstract

Det er i dette arbeidet stilt sammen en del resultater som belyser virkningen av gjødsling og høstetid på nitratinnholdet i gras. Resultatene skriver seg fra undersøkelser og forsøk de siste 10 år, de fleste fra Sør-Østlandet, men det er også en del data fra andre landsdeler. Resultatene viser at ved høsting på silostadiet har innholdet i grastørrstoff ved 1. slått gjennomgående ligget under 0,10 prosent N03-N ved gjødsling med 10 kg nitrogen pr. dekar. Ved tilførsel av 24 kg nitrogen pr. sesong, med fordeling 10 + 7 + 7 på tre gj ødslinger, har også nitratinnholdet i de aller fleste prøvene vært lavere enn 0,10 prosent ved alle høstinger. Gjødsling med 15 kg nitrogen om våren, fulgt av 10 kg ved seinere gjødslinger har gitt midlere nitratinnhold omkring 0,15 prosent N03-N, men med betydelig høyere maksimumsverdier. Ved en kombinasjon av husdyrgjødsel og handelsgjødsel har innholdet i middel ligget omkring 0,15 prosent N03-N, etter en samlet tilførsel av ca. 25 kg lettløselig nitrogen pr. sesong. Innholdet av nitrat i gras kan bli svært høyt, når det etter lengre tørke følger en periode med god vannf orsyning. Ved en tilførsel av ca. 25 kg nitrogen pr. sesong er det under slike forhold i mange prøver funnet 0,3-0,5 prosent N03-N. Ved gjødsling med 35-40 kg nitrogen årlig kan innhold i gras på O 6-0,8 prosent N03-N forekomme. Dette gjelder gras høstet på beite eller siloslåttstadiet. Ved høyslått er det sjelden funnet innhold over 0,2 prosent N03-N. De vanligste enggrasarter viser betyde- lige ulikheter med hensyn til nitratinnhold. Timotei har hatt klart lavere innhold enn engsvingel, hundegras og bladfaks. De absolutt høyeste verdiene er funnet i bladfaks. Denne grasarten har også hatt de største svingninger i nitratinnhold. Hundegras synes å ha større evne enn de andre grasartene til å ta opp nitrogen under tørkeforhold. Den har hatt vesentlig høyere nitratinnhold enn timotei, bladfaks og engsvingel i tørkeperioder, men mindre sterke svingninger og ikke så høyt maksimumsinnhold for hele vekstsesongen som bladfaks og engsvingel.