| dc.description.abstract | Under Landsskogtakseringens feltundersøkelser i produktiv skog på Sørlandet, Østlandet, i Trøndelag og Helgeland i 1964-1976 ble jorda på takstflatene klassifisert bl.a. etter dannelsesmåten. Følgende enkle inndelingsskjema ble brukt: 1) Morenejord, 2) vannsedimenter, 3) forvitringsjord medregnet skredjord, og 4) organisk jord. Begrepet morenejord er her brukt i vid betydning. Undersøkelsene omfatter 114 659 takstflater systematisk fordelt over ca. 51 900 km'. Fordelingen av de 4 jordartsgruppene er henholdsvis 79,6%, 3,5%, 11,4% og 5,5%. Hyppigheten av morenejord stiger og vannsedimenter avtar med stigende høyde over havet. Forvitringsjord er forholdsvis mest alminnelig i klassen for den grunneste jorda, og vannsedimentene i klassen for den dypeste. I dybdeklassen 0-20 cm utgjør forvitringsjord så mye som 39,9%. Ved klassifisering etter kornstørrelsesfraksjonen som preger jordarten, er 0,5% oppgitt å være grus (20-2 mm), 10,0% grovsand (2--0,2 mm), 83,2% finsand (0,2--0,02 mm), 5,4% silt (0,02- 0,002 mm) og 0,9% leire (mindre enn 0,002 mm). Forvitringsjorda er gjennomgående mest grovkornet og vannsedimentene mest finkornet. For mineraljorda er hellingsgraden og stein- og blokkinnholdet i jordoverflaten størst for forvitringsjorda og minst for vannsedimentene. Den førstnevnte gruppen har 32,4% med mindre helling enn I: 5, og den siste har 77, 7%. Morenejorda står i en mellomstilling. Med stigende høyde over havet tiltar mengden av steiner og blokker i morenejorda. Det er forholdsvis mer av slike store bergartsbruddstykker i grunne enn i dype moreneavleiringer. Disse forskjellene antas å ha sammenheng med ulike transportavstander for morenematerialet. | nb_NO |
