Drenering av kystmyr i Norge

Abstract

Langs vestkysten av Norge finnes betydelige arealer sterkt omdanna myrjord (H 7-H 9). Denne jorda har en tett, sleip og fiberfri struktur og byr på spesielle dreneringsproblemer. Det er utført mange drenerings- og dyrkingsforsøk på slik jord. En del viktige resultater av forsøkene er referert sammen med praktisk erfaring. Mekanisert grasproduksjon med mye tung transport av gras og husdyrgjødsel gjør situasjonen ekstra vanskelig i vestlandsk klima fordi elting i våt tilstand gjør slik jord enda tettere. Godt flyteutstyr er derfor viktig, det samme er godt og bærekraftig grasdekke. Tett jord og mye nedbør gjør at ofte halvparten av sommernedbøren må renne av på overflata. God avrenning må sikres ved profilering, åpne løp, grusfilter, kummer m.m. Grøftene bør settes direkte ut i åpne løp uten samle grøfter. 48 Kalking gir økt grasavling og sterk kalking av grøftefylla (20 kg CaO/m3 torv) gir økt avrenning fra grøftene. Kalking reduserer kjøreskadene. Åpne grøfter i ett år har gitt sterk økning i avrenninga fra grøftene de tre første åra etter attlegging. Ulike former for tverrgrøfting over de ordinære grøftene kan være nyttig. Grubbing har gitt Økt avrenning i grøftene. Kalk i grubbesporet har gjort virkningen mer varig. Innblanding av mineraljord virker positivt på avlingsstørrelse og bæreevne. Sand er bedre enn leir og silt for vannledningsevnen. Inntil røret må det legges rikelige mengder godt filtermateriale (grus, sagflis eller mosetorv). Den tetteste brenntorvmyra (H 7-H 9) bør betraktes som marginal dyrkingsjord, men kan gi gode grasavlinger om den dreneres, dyrkes og brukes i samsvar med det vi vet idag.