Binding og frigjøring av selen i jorda. En litteraturoversikt

Abstract

Grunnstoffet selen ble oppdaget av Berzelius i 1817. Det er et nødvendig sporstoff for dyr, men foreløpig er selen ikke funnet å være nødvendig for planter. Seleninnholdet i jorda er avhengig av det geologiske opphavsmaterialet, men betydelige mengder selen kan også tilføres jorda ved atmosfærisk langtransport av forbrenningsprodukter fra fossile brennstoffer, fra det marine miljø og fra gjødsel tilsatt selen. I jord kan uorganisk selen foreligge som et anion eller som elementært selen. Selenit(Seo/-) adsorberes sterkt til jernoksyd (Fe2O3) og noe svakere til leirmineraler. Selenit adsorberes også til aluminiumhydroksyd og til organisk materiale. Selenat (seo,") adsorberes i langt mindre grad i jorda enn selenit og vaskes derfor lettere ut. Mikroorganismer og planter som ikke akkumulerer selen, kan slippe ut flyktige selenforbindelser som dimetylselenid (DMSe) til atmosfæren. Men jord synes også å ha en stor absorpsjonskapasitet for DMSe. Denne absorpsjonen skyldes sannsynligvis ikke mikroorganismer, men de døde bestanddelene av jorda. Forsuring av jord i et nordisk klima synes å ha liten innvirkning på frigjøringen av selen under oksyderende forhold, mens selen muligens blir mer mobilt under reduserende forhold.