Spill om næring: Strategier for omstilling i matindustrien

Abstract

Norsk matsektor blir i økende grad internasjonalisert. Sektoren har stor og voksende marin mateksport, økende import, en stor del konkurranseutsatt foredlingsindustri og stadig strammere internasjonale forpliktelser rundt vår matpolitikk. Utviklingen fortsetter, men tempoet er usikkert. Det norske matsystemet, næring og forvaltning, kan i mellomtiden velge å investere og omstille for å øke konkurranseevnen. Men det er også mulig å avvente endringer i internasjonale forpliktelser og fortsette å nyte fordelene av betydelig gjenværende skjerming og nasjonalt handlingsrom. På kort sikt står valget mellom krevende omstilling eller relativt stabil næringsutvikling med en ambisiøs sektorpolitikk. På lang sikt kan det dreie seg om evnen til å opprettholde et bredt sammensatt, norsk næringsmiljø med selvstendig utviklingsevne. Tilpasningene i det norske matsystemet skjer i samspill mellom næring, politikk og forvaltning. God koordinering av politikk og næringstilpasning øker sjansen for å videreutvikle matindustriens ressurser. Evnen til samhandling har tradisjonelt vært velutviklet. Internasjonaliseringen av matsektoren setter imidlertid allerede den nasjonale samhandlingen på prøve. Interessekonfliktene innad i matnæringen kommer til syne for eksempel i vurderingen av handels- og konkurransepolitikken og landbrukssamvirkets rolle som iverksetter av sektorpolitikk. En selvstendig, norsk satsing på internasjonalt konkurransedyktig matindustri vil være et nytt og annerledes siktemål for matpolitikken og deler av industrien. Spørsmålet er ikke bare om nytten er tilstrekkelig, men også om det norske matsystemet har evne til i tide å håndtere en ny agenda for norsk matsektor.

Strategic Interaction and Future Competitiveness in the Norwegian Food Industry