Landbruk og landbrukspolitikk i EU siden 1994 og perspektiver fremover

Abstract

Hovedmålsettingen i denne rapporten er todelt. For det første legges det vekt på utviklingen i jordbruket i Østerrike, Finland og Sverige etter at landene ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995. For det andre rettes fokus på utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk frem til 2010. For å forstå situasjonen omkring forhandlingene om EU-medlemskap for Østerrike, Finland, Sverige og Norge i 1993/94, er det viktig å ha i bakhodet en del viktige hendelser som skjedde i EU rundt 1992/93. For det første ble Maastrichttraktaten undertegnet. Den tilføyet EU-landene to nye samarbeidsområder: en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og et felles samarbeid om justissaker. For det andre ble det indre marked opprettet. Opprettelsen medførte bortfall av grensekontroll. For det tredje ble GATT-forhandlingene i Uruguay-runden avsluttet, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet 1. januar 1995. GATT/WTOavtalen innebar innføring av forpliktende regler for handelen med matvarer. Sist men ikke minst ble CAP-reformen implementert fra 1993. CAP-reformen fremsto som en betydelig endring i forhold til tidligere landbrukspolitikk i EU. Inntektene skulle ikke lenger sikres gjennom høyere priser enn på verdensmarkedet, men gjennom direkte støtte. Situasjonen i landbruket i EU rundt 1992/93 kan dermed karakteriseres som skitftende og usikker. Medlemskapsforhandlingene startet våren 1993 og ble avsluttet ett år senere. Forhandlingsresultat innebar at ingen av sidene fikk full uttelling for sine opprinnelige krav. Søkerlandene (bortsett fra Sverige) krevde en overgangsperiode der produsentprisene gradvis skulle trappes ned mot EUs nivå. Under henvisning til opprettelsen av det indre marked motsatte EU seg dette krav, og fikk gjennomslag for «EUs priser fra dag én». De nordlige søkerlandene fikk tilsagn om varig nasjonal støtte til jordbruket «nord for den 62. breddegrad og i visse tilstøtende områder». Denne støtten fikk etter hvert betegnelsen «nordlig støtte». Innføringen av «nordlig støtte» innebar et nytt element i EUs felles landbrukspolitikk, der det tidligere ikke var tillatt å yte nasjonalt finansiert støtte på varig basis.1 Etter at forhandlingsresultatet ble kjent og frem til folkeavstemningene i de respektive land, utspant det seg en diskusjon om kriteriene for utformingen av støtteordningene. […]

Landbruk og landbrukspolitikk i EU siden 1994 og perspektiver fremover