Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMittenzwei, Klaus
dc.date.accessioned2018-06-05T15:15:24Z
dc.date.available2018-06-05T15:15:24Z
dc.date.created2018-06-05T15:43:36Z
dc.date.issued2001-01
dc.identifier.isbn82-7077-398-0
dc.identifier.issn0805-9691
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2500453
dc.description.abstractI dette notat analyseres konsekvensene for norsk landbruk av fire mulige utfall av de kommende WTO-forhandlingene, basert på beregninger utført med den partielle likevektsmodellen JORDMOD. Et resultat der reduksjonsforpliktelsene fra GATT/WTO-avtalen fra 1995 gjentas, ser ikke ut til å resultere i store utfordringer for norsk landbruk. Modellberegningene tyder på at importvernet fortsatt vil være tilstrekkelig for de viktigste produktene og at en ikke vil få store problemer med å oppfylle reduksjonsforpliktelsene for internstøtten. Dette resultat er knyttet til flere forutsetninger. Det kreves blant annet en strukturrasjonalisering (dvs. i all hovedsak større og færre bruk) og et nytt flatt arealtilskudd på ca. 400 kr pr daa uansett arealanvendelse som kommer i tillegg til eksisterende støtteordninger. Dette tilskuddet må kunne klassifiseres som grønn eller blå støtte, og den blå boksen må kunne øke dersom tilskuddet klassifiseres som blå støtte. I tillegg forutsetter modellen et større innslag av ammekyrsbruk enn tilfellet er i dag. Det nye arealtilskuddet kan i den sammenheng sees som et bidrag til å forbedre lønnsomheten i denne produksjonen. Utfordringene kan bli større dersom forhandlingsresultatet blir slik at EU ikke trenger å gi ytterligere innrømmelser utover det som allerede ble vedtatt i Agenda 2000. Dette resonnement gjelder i særlig grad dersom ordningen med den blå boksen oppheves. Dersom den blå boksen oppheves, vil det for Norges del være avgjørende at mest mulig av den støtten som i dag er notifisert som blå støtte, kan videreføres som grønn støtte. I tillegg til strukturrasjonalisering og et nytt arealtilskudd kreves at grunntilskuddet, som i dag gis i all hovedsak til melk og storfekjøtt, rettes til produksjoner som er særlig utsatt for internasjonal konkurranse som for eksempel svinekjøtt og egg. Det viser seg at Norge langt på vei vil være tjent med å støtte EUs posisjon i WTO-forhandlingene. Konsekvensene for norsk landbruk blir langt mer dramatisk dersom «USAs forslag» fra juni 2000 skulle få fullt gjennomslag. Det er imidlertid vanskelig å se at «USAs forslag» kan bli et reelt forhandlingsresultat fordi det krever betydelige innrømmelser fra EU, og som EU per i dag ikke synes villig til å gi.nb_NO
dc.description.abstractMellom status quo og liberalisering: En konsekvensanalyse av fire mulige utfall av WTO-forhandlingene for norsk landbruknb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskningnb_NO
dc.relation.ispartofNotat (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning : trykt utg.)
dc.relation.ispartofseriesNILF Notat;2001-5
dc.subjectJordmodelleringnb_NO
dc.subjectSoil Modelingnb_NO
dc.subjectWTOnb_NO
dc.titleMellom status quo og liberalisering: En konsekvensanalyse av fire mulige utfall av WTO-forhandlingene for norsk landbruknb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Økonomi: 210nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Economics: 210nb_NO
dc.source.pagenumber25nb_NO
dc.source.issue5nb_NO
dc.identifier.cristin1589185
dc.relation.projectNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: L013nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel