Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNilsen, Paul A.
dc.contributor.authorHansen, Inger
dc.contributor.authorBjøru, Ronald
dc.coverage.spatialNorge, Nordland, Beiarnnb_NO
dc.date.accessioned2018-07-18T12:19:53Z
dc.date.available2018-07-18T12:19:53Z
dc.date.created2018-07-18T13:29:23Z
dc.date.issued2002-12-20
dc.identifier.isbn82-479-0340-7
dc.identifier.issn0809-1757
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2506014
dc.description.abstractÅrsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.nb_NO
dc.description.abstractTapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, Nordlandnb_NO
dc.description.abstractMonitoring lamb mortality in grazing area no. 5 in Beiarn, Nordland 2002nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherPlanteforsknb_NO
dc.relation.ispartofGrønn forskning
dc.relation.ispartofseriesGrønn forskning;43/2002
dc.subjectMortalitetssendernb_NO
dc.subjectMortality transmittersnb_NO
dc.subjectLammetapnb_NO
dc.subjectLamb lossesnb_NO
dc.subjectPredasjonnb_NO
dc.subjectPredationnb_NO
dc.subjectDødsårsaknb_NO
dc.subjectCause of deathnb_NO
dc.titleTapsundersøkelse for lam på utmarksbeite i rode 5 i Beiarn kommune, Nordlandnb_NO
dc.title.alternativeMonitoring lamb mortality in grazing area no. 5 in Beiarn, Nordland 2002nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber26nb_NO
dc.source.issue43/2002nb_NO
dc.identifier.cristin1597808
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel