Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPettersen, Ivar
dc.contributor.authorMelhuus, Sigrid Hagerup
dc.date.accessioned2018-08-22T12:53:11Z
dc.date.available2018-08-22T12:53:11Z
dc.date.created2018-08-22T09:49:23Z
dc.date.issued2007-10-29
dc.identifier.isbn978-82-7077-690-0
dc.identifier.issn0805-9691
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2558891
dc.description.abstractVerdens forbruk av bl.a. fossile energibærere bidrar til raskt økende global oppvarming. Samtidig øker forbruket og prisen på energien stiger. Mange land prioriterer derfor å redusere avhengigheten av olje og naturgass, og samlede utslipp av klimagasser. Mulig-hetene for å lykkes er i stor grad avhengig av vår forvaltning av bioressursene. Alt tyder på at markedsbalansen for landbruks- og matprodukter over tid vil endres, og at vi vil oppleve betydelige skift i ressurspriser og reguleringssystemer. Et mulig nytt trekk i en økonomi med høye energipriser og kostbare utslipp av klima-gasser, er at all norsk bioproduksjon blir trukket inn i den globale utviklingen. Landbruket står midt i markedsskiftene og de sannsynlige endringer i reguleringsregimene som vil følge. Skogbruket og vår marine sektor er allerede integrert i den globale økonomien. Jordbruksproduksjonen kan komme til å følge etter. I dette notatet kan vi bare skissere noen få, forenklede elementer av ett mulig frem-tidsbild for norsk og internasjonalt landbruk. Vi vil antyde hva en energi- og klimadrevet utvikling kan bety for verdens og Norges landbruksproduksjon. Vi er opptatt av de økonomiske drivkreftene. Viktige forhold, som for eksempel advarselen mot å ta mat fra de fattige for å fylle drivstofftankene blant rike, ligger utenfor vår horisont. Vi konsentrerer presentasjonen om tre enkle budskap: • Ikke nødvendigvis store effekter for norsk landbruk og landbruksbasert verdiskaping av styrket klimapolitikk og økende energipriser • Dermed kan imidlertid landbrukspolitikken stå overfor et virkemiddelproblem • Flere tilnærmingsmåter er nødvendig. De tre punktene gjennomgås i hvert sitt kapittel. Hovedvekten er på første punkt. De to siste kapitlene skisserer på en spekulativ måte noen mulige perspektiver på analysen i første kapittel. Når vi bruker begrepet verdiskaping, mener vi her alle bidrag til en sikker, holdbar velferdsutvikling på lang sikt. Omstilling er nødvendig, enten man har et ensidig privat-økonomisk næringsperspektiv, eller man tenker på samfunnets samlede behov for en holdbar forvaltning av landets og verdens mat- og landbruksressurser. I vår terminologi favner verdiskaping alle verdier fra for eksempel ernæring, via bygdeutvikling til bevaring av jordens produksjonsevne for fremtidige generasjoner.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskningnb_NO
dc.relation.ispartofNotat (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning : trykt utg.)
dc.relation.ispartofseriesNILF Notat;2007-13
dc.titleNorsk landbruk i karbonøkonomien: Elementer av et mulig fremtidsbildenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Økonomi: 210nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Economics: 210nb_NO
dc.source.pagenumber36nb_NO
dc.source.issue2007-13nb_NO
dc.identifier.cristin1603680
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel