Norsk genressurssenter er etablert av Landbruks- og matdepartementet som en enhet ved NIBIO. Senteret koordinerer kompetanse og aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genetiske ressurser og har til oppgave å overvåke status og medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, nytteplanter og skogtrær i Norge. Norsk genressurssenter er rådgivende til Landbruks- og matdepartementet og følger også opp arbeidet i nordiske og internasjonale organer.

Nye registreringer

  • Trær i Norge: Bjørk [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2011)
    Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.
  • Trær i Norge: Einer [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2013)
    Brisk, bresk, bruse, brakje, sprakje, ene, eine og ein er lokale navn på den velkjente eineren. Knapt noen annen plante er brukt til så mye; alt fra krydder i mat og brennevin til medisin og trevirke.
  • Trær i Norge: Alm og ask [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    Har vi ask og alm i naturen vår om 100 år? Begge treslagene er truet på grunn av sykdomsangrep fra sopp, og mange trær visner og dør. Takket være genetisk variasjon er noen trær motstandsdyktige mot sykdommene.
  • Trær i Norge: Hassel og lind [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    Edelløvtrærne hassel og lind vokser ofte sammen, blant annet i kalklindeskog. Kalklindeskog er en artsrik, men sjelden og truet naturtype i Norge, og den finnes nesten bare i Oslofjordområdet.
  • Trær i Norge: Villeple, hegg og søtkirsebær [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2011)
    Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
  • Trær i Norge: Osp og selje [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    Osp og selje tilhører hver sin slekt i vierfamilien, henholdsvis poppel- og vierslekta. Poppelslekta er svært viktig i ny og moderne genforskning på trær.
  • Trær i Norge: Barlind og kristtorn [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    Barlind og kristtorn er mye brukt i hager og parker, men trærne vokser faktisk vilt i kystnære strøk i Sør-Norge! De regnes som nordlige utløpere av Middelhavets eviggrønne skoger.
  • Trær i Norge: Bøk og spisslønn [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    De fleste av dagens treslag etablerte seg naturlig i Norge etter siste istid. Menneskelig aktivitet har imidlertid påvirket utbredelsen for noen. Dette gjelder både for bøk og spisslønn - riktignok på litt ulike måter.
  • Trær i Norge: Or [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Fjellstad, Kjersti Bakkebø (Others, 2013)
    Det fi nnes to viltvoksende orearter i Norge. Svartor er varmekjær, mens gråor er mindre kresen og langt vanligere. Or har inngått en byttehandel med bakterier i røttene: or får ekstra nitrogen fra bakteriene, og bakteriene ...
  • Trær i Norge: Gran og furu [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2011)
    Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
  • Trær i Norge: Eik [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2011)
    Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. ...
  • Trær i Norge: Rogn og asal [Plakat] 

    Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (Others, 2011)
    Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
  • Global handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-erklæringen 

    Sæther, Nina Alvilde Hovden (Report, 2018)
    (Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global ...
  • Bevaring av genressurser hos norske husdyr 

    Kolstad, Nils; Kaus, Kristian; Sandaaker, Sigurd; Ødegård, Andres K.; Hogstad, Arne (Report, 1984)
  • Bevaring av genressurser hos norske husdyr. Rapport fra genressursutvalgets arbeid 1987-1989 

    Kolstad, Nils; Ødegård, Andres K.; Hufthammer, Anne Karin; Roaldsøy, Nordahl; Sandberg, Magnus; Koren, Elisabeth (Report, 1989)
  • Status og fremtidsscenarioer for Norsk Genbank for verpehøns 

    Lund, Benedicte (Report, 2010-04)
    Rapporten skal gi en statusoversikt for dagens drift og funksjonalitet ved Genbanken, og NordGens oppfatning av fremtidige muligheter.
  • Plan for genbanken for fjørfe. 2011-2015 

    Ukjent forfatter (Report, 2011)
  • Bevaring av genetiske ressurser på fjørfe i Norge. Rapport fra et utvalg nedsatt av Genressursutvalget for husdyr 

    Sæther, Nina; Tutein Brenøe, Ulrik (Report, 2002-10)
    Utvalget har kommet fram til at det bør drives bevaringsarbeid for det norske genmaterialet på verpehøns på tre ulike nivå. Noe av dyrematerialet bør forvaltes i en sentral genbank, noe bør sikres ved å overvåkes i ...