Langsiktige konsekvensanalyser - etterprøving basert på Landsskogtakseringens prøveflater og avvirkningsstatistikk

Abstract

Det er mange usikre faktorer knyttet til langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. Dette gjelder både takstgrunnlaget, forutsetningene for skogbehandling og det biologiske modellgrunnlaget. I det foreliggende arbeidet er volum i år 2000, estimert gjennom prognoser med Avvirk-2000, sammenlignet med volum registrert av Landsskogtakseringen i år 2000. Sammenligningen tar utgangspunkt i Landsskogtakseringens prøveflater fra 1960 og avvirkningsstatistikk i perioden 1960-2000. Arbeidet er først og fremst en test av det biologiske modellgrunnlaget, det vil si de eksisterende tilvekst- og avgangsmodellene, der en har forsøkt å redusere usikkerhet i takstgrunnlaget og skogbehandlingen til et minimum. Analysene er gjennomført for fylkene Hedmark og Nord-Trøndelag. Analysene tyder ikke på at det er noe i modellgrunnlaget i Avvirk-2000 som fører til at produksjonen og avvirkningspotensialet overvurderes i prognosene. Det ser heller ut til at prognosene gir lavere estimater for stående volum enn det som faktisk er blitt registrert. Det må imidlertid understrekes at det til tross for et representativt og godt dokumentert takstmateriale og bruk av offisiell statistikk for avvirkning er flere usikre faktorer knyttet til analysene, og dermed også til resultatene. Dette gjelder blant annet alders- og bonitetsbestemmelse som Landsskogtakseringen gjorde i 1960, og det gjelder de endringene som har skjedd med hensyn på produktivt skogareal i perioden 1960 til 2000. I tillegg er det også knyttet usikkerhet til forholdet mellom skogsvolum og volum avvirket til salg, og til anslagene for hjemmeforbruk og vedhogst.