Blar i Skog og landskap* på dokumenttype "Others"
Viser treff 41-60 av 205
-
Forvaltning av skog i by- og tettstedkommuner
(Glimt fra skogforskningen;5/05, Others, 2005) -
Fra juletreets historie
(Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ... -
Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;04/07, Others, 2007) -
Fremmede arter i jordbrukslandskapet.
(Fakta fra Skog og landskap;05/2010, Others, 2010)Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap. -
Fugler i jordbrukets kulturlandskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/11, Others, 2011)I 1998 startet vi 3Q-programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ved Skog og landskap. Hovedmålet med programmet er å etablere et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere om vedtatte ... -
Fulldyrka areal og små jordstykker
(Fakta fra Skog og landskap;10/2013, Others, 2013)Litt over halvparten av arealet med gras ligger på jordstykker som er under 20 dekar, og nesten en fjerdedel av kornarealet ligger på jordstykker under 20 dekar. Å slå sammen jordstykker for å redusere andelen areal på små ... -
Furu fra sør lar seg lettere impregnere
(Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ... -
Furukjerneved - et naturlig holdbart materiale
(Glimt fra skogforskningen;8/03, Others, 2003) -
Gårdsdammer - viktige biotoper.
(Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ... -
Genressurser som levende kulturminner. Kulturminneåret 2009
(Brosjyre fra Skog og landskap;3/09, Others, 2009)Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk ... -
Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting?
(Others, 2007)Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ... -
Gjengroing - problemer, men også nye muligheter
(Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ... -
Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold?
(Others, 2007)Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ... -
Gjengroing i reiselivets landskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Gran som ubehandlet utvendig kledning
(Glimt fra skogforskningen;8-2004, Others, 2004) -
Granbarkbiller i mer enn 20 år!
(Glimt fra skogforskningen;5-2002, Others, 2002) -
Granplanter har hukommelse
(Glimt fra skogforskningen;7-2003, Others, 2003)Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under ... -
Grønnsakskart for Vestfold
(Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ...