Blar i Skog og landskap* på dokumenttype "Others"
Viser treff 61-80 av 205
-
Hosts and distribution of Armillaria species in Serbia
(Others, 2006)Twenty-five tree species were recorded as hosts for five European Armillaria species in studies on forest ecosystems in Serbia. Armillaria was most frequently isolated from the conifers Picea abies and Abies alba and from ... -
Husdyrbeite på Hardangervidda
(Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ... -
Hvor finnes det biologiske mangfoldet?
(Glimt fra skogforskningen;4/02, Others, 2002) -
Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder?
(Others, 2007)Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ... -
Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå
(Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ... -
Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen
(Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ... -
Høstskudd på granplanter etter kortdagsbehandling
(Others, 2007)En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og ... -
Insekter i ved
(Others, 2014)I 2013 og 2014 sto artikkelserien «om insekter i ved» på trykk i Norsk Skogbruk. Serien fokuserte på de vanligste insektartene som gjerne følger med fyringsved. I dette heftet har vi samlet disse artiklene. Hovedforfatter ... -
Insektskader
(Others, 2007)Dersom vi får et varmere klima er noen effekter tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og at utviklingen fra egg til voksent insekt vil gå raskere. På et generelt plan er slike direkte ... -
Jorda i Agder
(Fakta fra Skog og landskap;04/2012, Others, 2012)Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden. -
Jorda i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;14/2013, Others, 2013)Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, ... -
Jorda i Klepp [Brosjyre]
(Jordrapport;02/15, Others, 2015)Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Klepp kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen. -
Jorda i Rogaland
(Fakta fra Skog og landskap;02/2013, Others, 2013)De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i ... -
Jorda i Sola [Brosjyre]
(Jordrapport;3/15, Others, 2015)Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Sola kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen. -
Jorda i Ørland [Rapport]
(Jordrapport;1/15, Others, 2015)Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Ørland kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen. -
Jordkvalitetens rolle under nedbygging og nydyrking av jordbruksareal i Sarpsborg og Sandnes
(Fakta fra Skog og landskap;06/2013, Others, 2013)Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til ... -
Jordsmonndata for arealplanlegging
(Fakta fra Skog og landskap;05/2012, Others, 2012)Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart ... -
Jordsmonnet er det største karbonlageret på landjorda
(Glimt fra skogforskningen;5-2004, Others, 2004) -
Jordsmonnkartlegging
(Fakta fra Skog og landskap;12/2012, Others, 2012)Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til ... -
Jordvern og arealplanlegging
(Fakta fra Skog og landskap;03/2012, Others, 2012)Norge har lite jordbruksareal, bare cirka 3% av norges landareal er fulldyrket mark. Det å ta vare på denne jorda har derfor stått på agendaen i Norge i cirka hundre år. Ettersom ansvaret for arealplanlegging ligger hos ...