• Gjengroing i reiselivets landskap 

      Bryn, Anders; Debella-Gilo, Misganu (Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)
      Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ...
    • Gjengroing i Østlandets kulturlandskap 

      Pedersen, Christian; Engan, Gunnar (Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)
      Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ...
    • Gjengroingsskog, problem eller ressurs? En pilotstudie fra Hordaland 

      Øyen, Bernt-Håvard (Rapport fra skogforskningen;1/05, Research report, 2005)
    • Gran som ubehandlet utvendig kledning 

      Flæte, Per Otto; Alfredsen, Gry (Glimt fra skogforskningen;8-2004, Others, 2004)
    • Granas historie kartlagt ved DNA analyser 

      Tollefsrud, Mari Mette; Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)
      Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ...
    • Granbarkbillas assosierte blåvedsopper 

      Solheim, Halvor (Aktuelt fra skogforskningen;6-94, Research report, 1994)
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro; Halvorsen, Ingermari; Christiansen, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;4/06, Research report, 2006)
      Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;16/2007, Research report, 2007)
      Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik; Wollebæk, Gro; Krokene, Paal (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2008, Research report, 2008)
      Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2009, Research report, 2009)
      Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2010 

      Wollebæk, Gro; Økland, Bjørn; Christiansen, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2010, Research report, 2010)
      Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro; Christiansen, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;23/2011, Research report, 2011)
      Også i 2011 viser fangstene av granbarkbiller en generell nedgang. Fram til 2009 hadde billebestanden økt gjennom en årrekke, men deretter snudde utviklingen. Nedgangen kan ses i sammenheng med sommerværet, som har vært ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2012 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;13/2012, Research report, 2012)
      De fleste fylkene i Norge har hatt synkende barkbillenivå i de siste årene og viser også en nedgang i 2012. Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2013 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;06/2013, Research report, 2013)
      Sesongen 2013 viser en nedgang i billefangstene sammenlignet med forrige år. Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og Landskap;, Research report, 2014)
      Etter flere år med en nedadgående trend ser vi en generell økning i barkbillefangstene i 2014. Denne økningen settes i sammenheng med at denne sommeren har vært tørr og varm, fordi høy temperatur og lite nedbør på forsommeren ...
    • Granbarkbillens utviklingshastighet i liggende grantrær. Prosjekt barkbilleutvikling 2010 

      Krokene, Paal (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;17/2011, Research report, 2011)
      Skog og landskap har utviklet en enkel temperaturd0072evet modell som beskriver granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt (Lange m.fl. 2009). Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt ...
    • Granbarkbiller i mer enn 20 år! 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik (Glimt fra skogforskningen;5-2002, Others, 2002)
    • Granplanter har hukommelse 

      Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra skogforskningen;7-2003, Others, 2003)
      Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under ...
    • Grantørkeprosjektet. Sluttrapport 

      Solberg, Svein; Andreassen, Kjell; Antón-Fernández, Clara; Børja, Isabella; Čermák, Jan; Dalsgaard, Lise; Eklundh, Lars; Garcia, Monica; Gessler, Arthur; Godbold, Douglas L.; Hentschel, Rainer; Kayler, Zachary; Madsen, Palle; Nadezhdina, Nadezhda; Rosner, Sabine; Světlík, Jan; Tollefsrud, Mari Mette; Tveito, Ole Einar; Øyen, Bernt-Håvard (Rapport fra Skog og landskap;22/2013, Research report, 2013)
      Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader ...
    • Gravemaskinmonterte bardunfrie taubaner - status og muligheter i Norge og i utlandet [Excavator-based guyline free yarders - status and opportunities in Norway and abroad] 

      Talbot, Bruce; Nitteberg, Morten; Kyllo, Nils Olaf (Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2014)
      Anvendelse av gravemaskinmonterte, bardunfrie taubaner er blitt mer vanlig i flere land. Under spesielle forhold har denne type taubane flere fordeler i forhold til ordinære kabelkraner med tårn. Spesielt det at en ikke ...