Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 299-318 av 1003
-
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra den landsrepresentative skogovervåkingen i 2011
(Rapport fra Skog og landskap;11/2012, Research report, 2012)Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2011 registrert en nedgang i kronetetthet i forhold til året før. Dette er første året med synkende kronetetthet etter tre sesonger på rad med en tydelig ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 1988-2007
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;05/2008, Research report, 2008)For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det registrert en nedgang i kronetettheten i 2007 i forhold til året før. Dette er det 4. året på rad at det blir registrert en tydelig nedgang for bartrærne, ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 1989-2006
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;09/2007, Research report, 2007)Resultetene for registreringsåret 2006 viser en nedgang i kronetetthet for alle treslagene og i begge aldersgruppene i forhold til 2005. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 2009
(Rapport fra Skog og landskap;09/2010, Research report, 2010)Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete ... -
Heltretørking av bjørk. Syrefelling som metode for reduksjon av fuktighet i en heltrevelt av bjørk i Aumdalen, Tynset
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;04/13, Research report, 2013)Sommeren 2011 var fuktig på Østlandet. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å se på metoder for å redusere fuktigheten i en heltrevelte i Aumlia 770 moh. på Tynset i 2012. Syrefelling er en gammel og kjent metode for å redusere ... -
Hogst og foryngelse av granskog: Tilstandsbeskrivelse basert på Resultatkontroll skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen
(Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2015)I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på ... -
Hogstpåvirkning på biologisk mangfold og undervegetasjonens sammensetning i granskog
(NIJOS-rapport, Research report, 1999)Undervegetasjon og økologiske forhold i felter med forskjellig hogsthistorie - naturskog uten hogstspor, tidligere plukkhogd skog og tidligere flatehogd skog - er undersøkt på sørvendte og nordvendte eksposisjoner i granskog ... -
Hosts and distribution of Armillaria species in Serbia
(Others, 2006)Twenty-five tree species were recorded as hosts for five European Armillaria species in studies on forest ecosystems in Serbia. Armillaria was most frequently isolated from the conifers Picea abies and Abies alba and from ... -
Hovedplan for skogbruksplanlegging - Mal for arbeidet på fylkesnivå
(NIJOS dokument;3/01, Report, 2001) -
Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002. Nasjonal rapport til FAOs Statusrapport om verdens husdyrgenetiske ressurser
(Research report, 2003-12-11)Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjon ... -
Husdyrbeite i barskog
(NIJOS-rapport;9/2000, Research report, 2000-05-11)Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater ... -
Husdyrbeite i fjellet - Vegetasjonstypar og beiteverdi
(NIJOS-rapport;7/01, Research report, 2001-06-15)Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det ... -
Husdyrbeite på Hardangervidda
(Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ... -
Hvitryggspetten på Østlandet. Hekkehabitat og bestandsutvikling sett i forhold til driftsendringer i landbruket
(Rapport fra skogforskningen;15/92, Research report, 1992)Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. ... -
Hvor finnes det biologiske mangfoldet?
(Glimt fra skogforskningen;4/02, Others, 2002) -
Hvor går de bevaringsverdige storferasene - Status og forslag på tiltak for å øke antall dyr. Rapport fra Genressursutvalget for husdyr
(Rapport fra Skog og landskap;01/2013, Research report, 2013)De seks bevaringsverdige storferasene i Norge er sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og dølafe. Det er i dag 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av ... -
Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?
(Journal article, 2015)Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ... -
Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder?
(Others, 2007)Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ... -
Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå
(Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ...