• Klimaendringer kan gi mer skogskader 

      Solberg, Svein (Glimt fra Skog og landskap;01/07, Others, 2007)
      Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer ...
    • Klimagassutslipp i skogbruket - fra frø til industriport. Vugge-til-port livsløpsanalyse (LCA). Prosjektrapport fra KlimaTre 

      Timmermann, Volkmar; Dibdiakova, Janka (Rapport fra Skog og landskap;20/2013, Research report, 2013)
      Klimaendringer har vært sterkt i fokus den siste tiden, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor økende interesse for fornybare energikilder fra forskjellige hold. Økt høsting av biomasse til industri- og energiformål ...
    • Klimaoptimalt skogbruk. En vurdering av utvalgte skogskjøtseltiltak i Akershus fylke 

      Søgaard, Gunnhild; Granhus, Aksel (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;09/2012, Research report, 2012)
      Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med ...
    • Klimascenarier 

      Hansen-Bauer, Inger; Haugen, Jan Erik (Viten fra Skog og landskap;3/07, Research report, 2007)
    • Klimavinnerne - blant insektene 

      Krokene, Paal; Økland, Bjørn; Nilssen, Arne C. (Others, 2010)
      Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg ...
    • Klimavinnerne - blant soppene 

      Solheim, Halvor (Research report, 2013)
      ”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som ...
    • Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt 

      Bjørdal, Inge; Bjørkelo, Knut; Nilsen, Anne-Barbi; Nystuen, Ingvild; Strand, Geir-Harald; Thorvaldsen, Kari (NIJOS dokument;36/04, Research report, 2004-10-10)
      Rettleiar som skal vere til hjelp for dei som sjølv ønskjer å produsere temakart eller statistikk med utgangspunkt i Digitalt markslagskart (DMK). Den dokumenterer klasseinndeling og bruk av fargar som NIJOS nyttar i sine ...
    • Kombinerte skogs- og turveger i bynære områder 

      Nyeggen, Hans; Gundersen, Vegard; Øyen, Bernt-Håvard (Aktuelt fra Skogforskningen, Research report, 2005)
      Denne rapporten gir en beskrivelse av skogsveger i bynære områder, med en vurdering av hvorvidt de kan fylle en flerbruksfunksjon i forhold til tradisjonelt skogbruk og friluftsliv. Et hovedspørsmål var om hensyn til ...
    • Kongsvinger kommune - Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater 

      Gjertsen, Arnt Kristian (NIJOS dokument;18/2005, Research report, 2005-06-03)
      Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Kongsvinger kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes ...
    • Konsekvenser på virkesproduksjon av endrede transportkostnader - fra FAS til CIF 

      Bergseng, Even; Hoen, Hans Fredrik; Veisten, Knut; Økseter, Petter (Rapport fra skogforskningen;2-04, Research report, 2004-01)
      Det eksisterer to hovedprinsipper for levering av varer mellom produsenter og konsumenter i innsatsfaktormarkeder. Enten kan leverandøren stå for transport, eller så kan kjøperen ta seg av transport fra produksjonssted til ...
    • Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag. Stjørdal 30.-31.05.2005 

      Woxholtt, Severin (Aktuelt fra Skogforskningen, Research report, 2005)
    • Kontroll av foryngelsesfelt i perioden 1995-2005 

      Ludahl, Anette; Nygaard, Per Holm (Others, 2007)
      Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene ...
    • Kontroll av Landsskogtakseringens prøveflatetakst 1999 

      Ludahl, Anette (NIJOS Rapport;14/00, Report, 2000)
    • Kontroll av Landsskogtakseringens prøveflatetakst 2007 og 2008 

      Viken, Knut Ole (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;1/2010, Research report, 2010)
      Det ble utført en kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater på Østlandet i 2007, og i Nord-Norge i 2008. Til sammen 108 flater fordelt på 17 lagledere ble oppsøkt av en kontrollør, og samsvar og avvik ...
    • Kontroll av Landsskogtakseringens prøveflatetakst 2009 

      Viken, Knut Ole (Rapport fra Skog og landskap;21/2011, Research report, 2011)
      Det ble utført en kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater på Vestlandet, Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet i 2009. Til sammen 60 flater fordelt på 8 lagledere ble oppsøkt av en kontrollør, og ...
    • Krattknusing i utmark - Veileder for Dovre kommune 

      Bryn, Anders; Rekdal, Yngve (NIJOS dokument;22/01, Research report, 2001-11-30)
      Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for ...
    • Kronetilstandsregistreringer på de regionale skogovervåkingsflater. Resultater 2007 

      Timmermann, Volkmar (Forskning fra Skog og landskap;2/08, Research report, 2008-03)
      De regionale skogovervåkingsflater har inngått i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på de regionale flatene har pågått fra 1988 til 2007 med ...
    • Kubering av staaende skog : II. Granskog 

      Eide, Erling (Meddelelser fra Det norske skogforsøksvæsen;1(4), Report, 1923)
    • Kulturminner i skog 

      Tomter, Stein Michael; Risbøl, Ole (Chapter, 2014)
      Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, ...
    • Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap. Rapport for prosjektårene 2004-2008 

      Stensgaard, Kari (Rapport fra Skog og landskap;24/2011, Research report, 2011)
      Det er regjeringens målsetting å forvalte mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i landbruket som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i ...