Blar i Skog og landskap* på tidsskrift "Fakta fra Skog og landskap"
Viser treff 1-20 av 22
-
Arealrekneskap for utmark - Vegetasjons- og arealtypar i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hordaland har eit samla areal på 15 440 km². Utmark utgjer 95 % av dette. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka i fylket -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hedmark har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er noko lågare enn landssnittet. Spesielt for fylket er at beitekvaliteten er geografisk delt med ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hordaland har 7 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Hordaland har mykje dyr i utmark, og utnyttinga av beiteressursane ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet “Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hedmark er landets tredje største fylke med eit areal på 27 398 km². Utmark utgjer 96 % av land-arealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Oppland er landets 5. største fylke med eit areal på 25 192 km². Utmark utgjer 95 % av landarealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka ... -
Begrensende egenskaper for jordbruksdrift
(Journal article, 2014)Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet er egnet til matkornproduksjon. Selv om klimaet ofte er en begrensende faktor for jordbruket er det først og fremst mangel på jordsmonn av god ... -
Eiendommer og utmark 1. Arealfordeling og eierforhold
(Journal article, 2014)Utmark dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge. Med dette mener vi snaumark, myr, uproduktv skog, vann og breer. Bare 77 prosent av utmarksarealene tilhører eiendom med klart definert eier. -
Eiendommer og utmark 2. Eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Lreg
(Journal article, 2014)Utmarksareal utgjør nesten 96 prosent av arealene på eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke kan kobles direkte til landbruksdrift. Bare 20 prosent tilhører eiendom med klart definert eier. -
Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?
(Journal article, 2015)Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ... -
Jorda i Askim
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Askim er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Jorda i Spydeberg
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Spydeberg er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Kartmodell viser gjengroing
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen. -
Miljøvirkemidler som virker - erfaringer fra landbruket i Europa
(Journal article, 2015)Hvordan nås målene knyttet til biodiversitet, kulturminner, landskap og rekreasjon andre steder i Europa? Det har vi sett på ved å samle informasjon og erfaringer fra Østerrike, Bayern (Tyskland), Frankrike, Wales ... -
Skogsmaskinentreprenører 1/5 – Maskinvalg i skogsdrift
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Gjennom vår kontakt med skogs-entreprenører får vi en del inntrykk av trender og utvikling i bransjen. -
Skogsmaskinentreprenører 3/5 – Ledelse
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Flere entreprenører i vår studie erkjener at de selv kan bli bedre når det gjelder ledelse og kommunikasjon. Men hva er god ledelse? Og hvordan bli en bedre leder? Vi vil trekke frem noen områder undersøkelsen viser at det ... -
Skogsmaskinentreprenører 4/5 – Arbeidsmiljø og HMS
(Journal article, 2015)I vår næring med mye alenearbeid, håndtering av store maskiner og farlige arbeidsoperasjoner, er arbeidsmiljø, risikovurdering og sikkerhet noe de fleste tar på alvor. Og det er jo nettopp dette som er helse, miljø og ... -
Tilstandsovervåking av bygninger i Stølsheimen landskapsvernområde
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Stølsheimen landskapsvernområde ble opprettet for å ta vare på et vestlandsk fjell- og fjordlandskap med kulturminner, kulturlandskap og naturmiljøer. Stølsdrift har vært nedlagt i flere tiår, noe beitebruk vedvarer, og ... -
Vegetasjon og beite i Oppdal østfjell
(Journal article, 2015)Oppdal østfjell har i lange tider vore kjent for ein rik fjellflora dit botanikarar har valfarta. Næringsrik berggrunn er viktigaste årsak til det store artsmangfaldet her. Berggrunnen skapar også grunnlag for eit uvanleg ...