Viser treff 681-700 av 1003

    • Granas historie kartlagt ved DNA analyser 

      Tollefsrud, Mari Mette; Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)
      Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ...
    • Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge 

      Øyen, Bernt-Håvard; Andersen, Heidi Lie; Myking, Tor; Nygaard, Per Holm; Stabbetorp, Odd Egil (Viten fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009-03)
      Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ...
    • Vegetasjon og beite kring Savalen. Rapport frå vegetasjonskartlegging i Tynset og Alvdal kommunar 

      Rekdal, Yngve (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;04/2009, Research report, 2009)
      Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. ...
    • Fjelledelgran – viktig med norsk foredlet frø til juletrær 

      Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Johnskås, Odd Ragnar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/09, Research report, 2009)
      Det plantes årlig om lag 60 millioner juletrær av edelgran i Europa, hvorav hovedtyngden er av arten nordmannsedelgran. De siste årene har forskere i Europa og Nord-Amerika vurdert juletrepotensialet til et stort antall ...
    • Eik - viktige levesteder for lav 

      Bratli, Harald; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;02/09, Research report, 2009)
      Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan ...
    • Overvåkingsprogram for skogskader. Årsrapport 2008 

      Andreassen, Kjell; Timmermann, Volkmar; Clarke, Nicholas; Solheim, Halvor; Røsberg, Ingvald; Aas, Wenche (Forskning fra Skog og landskap;7/09, Research report, 2009-10)
      Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de ...
    • Olivinfuruskogen i Bjørkedalen: Skogshistorikk, økologi og forvaltning 

      Rolstad, Jørund (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;16/09, Research report, 2009)
      Furuskogen i Bjørkedalen, Volda, har vært gjenstand for konflikt mellom naturvern og skogbruk på grunn av en rekke særegne arter knyttet til olivinholdig berggrunn. På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning er ...
    • Landskapsvern og landskapsbruk 

      Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane (Glimt fra Skog og landskap;05/09, Research report, 2009)
      Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for ...
    • Utkjøring av ukomprimert heltrebiomasse fra vegkantrydding 

      Belbo, Helmer; Kjøstelsen, Leif (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;19/2009, Research report, 2009)
      I denne rapporten redegjøres for et mindre studie av produktiviteten ved uttransport av ukomprimert vegkantvirke som er tenkt benyttet som biobrensel. Tre forskjellige maskiner har blitt studert; tømmerbil, lassbærer og ...
    • Helsetilstanden i norske skoger - resultater fra landsrepresentativ overvåking 2008 

      Timmermann, Volkmar; Hylen, Gro; Larsson, John Y. (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;14/2009, Research report, 2009)
      For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. ...
    • Vegetasjon og beite i områda Bergeby-Jakobselv og Meskelv vest. Rapport fra vegetasjonskartlegging i Nesseby og Vadsø kommuner 

      Bjørklund, Per K. (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;12/2009, Research report, 2009)
      Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. ...
    • Effekter av insekticidene Merit Forest og Karate Zeon på gnag og planteutvikling 

      Kohmann, Ketil; Hanssen, Kjersti Holt; Ødegården, Vebjørn (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;05/2009, Research report, 2009)
      Rapporten tar for seg effekten av insekticidene Karate Zeon og Merit Forest på snutebillegnag og planteutvikling hos granplanter. Forskjellige konsentrasjoner av midlene (1, 2 og 3 % bruksløsning) ble testet ved både ...
    • Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst 

      Martinsen, Espen; Dufseth, Håvard; Granhus, Aksel; Frank, Jon Anders (Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)
      Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ...
    • Intensiv skogovervåking i 2008. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge 

      Andreassen, Kjell; Clarke, Nicholas; Røsberg, Ingvald; Timmermann, Volkmar; Aas, Wenche (Forskning fra Skog og landskap;3/09, Research report, 2009-06)
      Intensive forest monitoring in 2008. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norway
    • Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring 

      Puschmann, Oskar; Dramstad, Wenche (Glimt fra Skog og landskap;08/09, Research report, 2009)
      Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, ...
    • Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi 

      Hanssen, Kjersti Holt; Clarke, Nicholas (Glimt fra Skog og landskap;03/09, Research report, 2009)
      Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke ...
    • En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Erfaringer ved bruk av kriteriesettet for Norsk svarteliste 2007 

      Øyen, Bernt-Håvard; Andersen, Heidi Lie; Myking, Tor; Nygaard, Per Holm; Stabbetorp, Odd Egil (Forskning fra Skog og landskap;1/09, Research report, 2009-02)
      Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2009, Research report, 2009)
      Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å ...
    • Sprekkdannelser i laftevirke. Effekt av å lage sagsnitt i virket 

      Flæte, Per Otto; Larnøy, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;22/2009, Research report, 2009)
      Til laftevirke benyttes som regel grove tverrsnittsdimensjoner med innesluttet marg. Sprekker oppstår når virket tørker. Sprekkene vil normalt ta korteste vei fra overflaten og inn mot margen, noe som medfører at det på ...
    • Genressurser som levende kulturminner. Kulturminneåret 2009 

      Ukjent forfatter (Brosjyre fra Skog og landskap;3/09, Others, 2009)
      Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk ...