• Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2016 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (NIBIO Rapport;2(129) 2016, Research report, 2016-11-25)
      Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2018 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (NIBIO Rapport;4(153) 2018, Research report, 2018)
      Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro; Beachell, Andreas Myki (NIBIO Rappot;5(126) 2019, Research report, 2019-12)
      Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020 

      Økland, Bjørn; Beachell, Andreas Myki (NIBIO rapport;6(129) 2020, Research report, 2020-10)
      Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2022 

      Økland, Bjørn; Krokene, Paal; Gohli, Jostein; Fajardo, Marta Bosque (NIBIO Rapport 8(128) 2022;, Research report, 2022-10)
      Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023 

      Gohli, Jostein; Krokene, Paal; Økland, Bjørn; Fajardo, Marta Bosque (NIBIO Rapport, Research report, 2023)
      I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de ...
    • Grovfôravlinger i Norge. En gjennomgang av datakilder 

      Bakken, Anne Kjersti; Steinshamn, Håvard (NIBIO-rapport;8(91) 2022, Research report, 2022-06)
      I rapporten listes og drøftes datakilder som viser hvor store grovfôravlinger som høstes i Norge. Målet med gjennomgangen var å se om det finnes tallgrunnlag som gir et sikkert og presist anslag for praksisavlingene i ulike ...
    • Grovfôrkostnader i norsk husdyrproduksjon – effekter av ulike valg i dyrking, høsting, konservering og utfôring av grovfôr. 

      Steinshamn, Håvard; Ystad, Eystein; Henriksen, Jan Karstein; Næss, Geir; Walland, Finn (NIBIO rapport;6(132) 2020, Research report, 2020-11)
      Formålet med dette arbeidet var å kvantifisere effekter av ulike driftsvalg i dyrking, høsting,konservering og utfôring av grovfôr på totale fôrkostnader i de grovfôrbaserte driftsformene melkeproduksjon på storfe, kombinert ...
    • Grunnkart for bruk i arealregnskap 

      Strand, Geir-Harald; Steinnes, Margrete; Arneberg, Ellen; Lund, Maria; Munsterhjelm, Nicolai; Aune-Lundberg, Linda; Rørholt, Anne (NIBIO Rapport, Research report, 2024)
      Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. ...
    • Grunnlag for utvikling av jordvernmål for Jærområdet . Fagnotat til planprogram for Regionalplan for Jæren. Revidert utgave 

      Fadnes, Kjetil Damsberg; Frydenlund, Jostein; Mathiesen, Henrik Forsberg (NIBIO Rapport;5(14) 2019, Research report, 2019-03)
      Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ...
    • Grøftede arealer i skog og myr i Norge. Statistikk fra Landsskogtakseringen 2016-2020 

      Stokland, Jogeir Nicolai; Granhus, Aksel; Søgaard, Gunnhild (NIBIO-rapport;8(90) 2022, Research report, 2022-07)
      I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt ...
    • Grønne tak som LOD- og miljøtiltak 

      Hanslin, Hans Martin; Johannessen, Birgitte Gisvold (NIBIO Rapport;4(172) 2018, Research report, 2018-12)
      Grønne tak kan bidra med mange økosystemtjenester og funksjoner som å holde tilbake og fordrøye nedbør på tak, fremme biologisk mangfold, estetikk osv., inkludert nye trender som takhager og urbane uterom, dyrking av mat ...
    • Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff 

      Cabell, Joshua F.; Kvande, Ingvar; Solli, Linn; Sæter, Lovise; Lyche, Arnar (NIBIO-rapport;7(167) 2021, Others, 2021-12)
      Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. ...
    • Grønnsaker i fellesskap: Resultat fra spørreundersøkelse med medlemmer av norske andelslandbruk 

      Milford, Anna Birgitte; Devik, Alexandra (NIBIO Rapport, Research report, 2023)
      Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste ...
    • Gulv til sau og alternative liggeunderlag. Utredning 

      Jørgensen, Grete Helen Meisfjord; Hansen, Inger; Bøe, Knut Egil (Research report, 2015)
      Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et ...
    • Haganestranda, Jomfruland, Kragerø kommune. Revidert skjøtselsplan for et større, kulturavhengig sandstrand og strandengkompleks. 

      Svalheim, Ellen (NIBIO_Rapport;6(35) 2020, Research report, 2020-03)
      Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender, strandsumper og strandenger. Rett sør for Tårnbrygga ble det i 2012 avgrensa en ...
    • Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025 

      Fjellstad, Kjersti Bakkebø; Sæther, Nina Alvilde Hovden (NIBIO-rapport;6(140) 2020, Research report, 2020-11)
      Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og ...
    • Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025 

      Holene, Anna Caroline; Sæther, Nina Alvilde Hovden (NIBIO-rapport;6(143) 2020, Research report, 2020-11)
      Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder ...
    • Har miljøtiltak i jordbruket effekt på biologiske kvalitetselement i vannforekomstene? 

      Pettersen, Ruben Alexander; Turtumøygard, Stein; Skarbøvik, Eva (NIBIO-rapport;7(65) 2021, Research report, 2021-03)
      Prosjektet har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom gjennomførte jordbrukstiltak og økologisk tilstand i vannforekomster, målt gjennom de biologiske valitetselementene bunndyr og begroingsalger. For nedbørfelt med ...
    • Haustingsskog [revidert] - Rettleiar for restaurering og skjøtsel 

      Garnås, Ingvill; Hauge, Leif; Svalheim, Ellen (NIBIO Rapport;4(150) 2018, Research report, 2019-02-08)
      Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer ...