Recent Submissions

  • Forsøk med ulike tørkestrategier ved lagring av løk 

    Heltoft, Pia (Journal article, 2025)
    Lagring av løk deles inn i ulike lagringsfaser; tørking, nedkjøling og selve lagringsperioden med stabil temperatur på 0 °C. Ved langtidslagring er stabil temperatur viktig for å hindre vekttap, høy respirasjon, råte og ...
  • Avling og fôrkvalitet i nordnorske utmarksbeiter 

    Elverland, Ellen; Haugen, Finn-Arne (Journal article, 2025)
    Utmarka i Nord-Norge representerer en betydelig ressurs for husdyrbeite. Vegetasjonstypene høgstaudeeng og høgstaudeskog er spesielt produktive med stor planteproduksjon og et rikt biologisk mangfold. Disse vegetasjonstypene ...
  • Beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet 

    Mobæk, Ragnhild (Journal article, 2025)
    På Golsfjellet i Buskerud ligg eit stort inngjerda beiteområde. Dagens dyretal innafor inngjerdinga ligg nær det som er tilrådd. Det er mykje beiting på grasrike areal nær bebyggelse, men mykje av den beste beitevegetasjonen ...
  • Smart vanning av plen 

    Aamlid, Trygve (Journal article, 2025)
    Mangel på reint vann er en av vår tids største globale utfordringer. I California og land rundt Middelhavet blir hageeiere oppfordret til å erstatte naturgress med grus, asfalt eller kunstgress for å spare på vannet. I ...
  • Grunneiermedvirkning i skjøtselplanprosesser 

    Svalheim, Ellen; Bele, Bolette; Flø, Bjørn Egil; Blütecher, Elin; Grenne, Synnøve; Maurset, Marie Uhlen; Thorvaldsen, Pål (Journal article, 2025)
    Slåttemarkene er en kritisk trua naturtype som er avhengig av skjøtsel. I all hovedsak er det grunneieren selv som gjennomfører skjøtselstiltakene og som tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeidet ...
  • Vegetasjon og beite i Beiarn beitelag 

    Stenbrenden, Magnus; Haugen, Finn-Arne (Journal article, 2025)
    NIBIO kartla i 2024 rode 1 i Beiarn beitelag i Beiarn kommune. Resultatene viser at området har gode utmarksbeiter. Dagens beiteutnyttelse er lav, spesielt under skoggrensa, hvor beitepotensialet er særlig stort. Flere dyr ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig eng 

    Svalheim, Ellen; Thorvaldsen, Pål (Journal article, 2025)
    Naturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Hagemark 

    Thorvaldsen, Pål; Svalheim, Ellen (Journal article, 2025)
    Naturtypen hagemark er en kulturbetinget naturtype. Den gjenkjennes som en åpen tresatt seminaturlig eng der feltsjiktet gjerne er frodig og grasrikt. Hagemark har vært lite eller sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Naturbeitemark 

    Thorvaldsen, Pål; Svalheim, Ellen (Journal article, 2025)
    Naturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig strandeng 

    Thorvaldsen, Pål; Svalheim, Ellen (Journal article, 2025)
    Seminaturlig strandeng er saltpåvirket kulturmark i øvre del av fjærebeltet i langvarig bruk, hovedsakelig til husdyrbeite. Naturtypen er sjelden gjødslet, men mottar regelmessig tilførsel av næringsstoff fra havet og kan ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Lauveng 

    Svalheim, Ellen; Thorvaldsen, Pål (Journal article, 2025)
    Lauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Boreal hei 

    Thorvaldsen, Pål; Svalheim, Ellen (Journal article, 2025)
    Boreal hei i god økologisk tilstand er en åpen naturtype på grunnlendt mark dominert av lyng og gras, og med et spredt busksjikt av einer, dvergbjørk eller vier. Den forekommer nedenfor skoggrensa og hovedsakelig i ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Slåttemark 

    Svalheim, Ellen; Thorvaldsen, Pål (Journal article, 2025)
    Naturtypen slåttemark er kulturmark som har vært sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og der graset har vært regelmessig høstet som fôr til husdyr. Slåttemark kjennetegnes av et artsrikt feltsjikt, og den ble ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – kystlynghei 

    Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri; Svalheim, Ellen (Journal article, 2025)
    Kystlynghei forekommer i vintermilde deler langs kysten fra Hvaler i Viken og helt nord til sørspissen av Sørøya i Finnmark. Naturtypen er dominert av lyngarter der røsslyng er den viktigste arten. I kalkrike områder går ...
  • Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Seminaturlig våteng 

    Svalheim, Ellen; Thorvaldsen, Pål (Journal article, 2025)
    Seminaturlig våteng er grasdominert gammel kulturmark som oppfyller definisjonen for våtmark ved at grunnvannsspeilet står tilstrekkelig høgt gjennom store deler av året, men uten torvdannelse. Seminaturlig våteng gror ...
  • Utvidet sesong med norsk spisskål 

    Heltoft, Pia; Volovyk, Andrii (Journal article, 2025)
    Spisskål er blitt populært i hele Nord-Europa de siste årene pga. sin milde smak, og det er økende etterspørsel etter denne kåltypen. Det er utfordringer med å lagre og levere norsk spisskål hele året og det er usikkerhet ...
  • Jordbruket leverer mer enn mat 

    Dramstad, Wenche; Karan, Shivesh (Journal article, 2025)
    Antallet aktive gårdsbruk i Nord-Norge synker, men de som fortsatt driver har mer areal. Husdyr konsentreres i færre og større enheter. Endringene skaper utfordringer for skjøtsel, som er viktig for naturmangfold og ...
  • En reisevei som blir stadig lenger 

    Miller, Frank; Dramstad, Wenche (Journal article, 2025)
    På samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og ...
  • Forventninger om fremtiden 

    Miller, Frank; Dramstad, Wenche (Journal article, 2025)
    Antallet som driver jordbruk i Nord-Norge går ned, og det er ingen tegn til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Vi har sett på hva som kan bli konsekvensene dersom areal som ligger langt unna nærmeste aktive gårdsbruk ...
  • Lang vei til naboen 

    Dramstad, Wenche; Stratmann, Malte; Karan, Shivesh; Kr�gli, Svein Olav (Journal article, 2025)
    Antallet aktive gårdsbruk i Norge synker, og trenden er tydelig også i Nord-Norge. Samtidig er det en målsetning å øke rekrutteringen til landbruket og å sikre at bonden er del av et fagmiljø. Utviklingen tyder imidlertid ...

View more