Nye registreringer

  • Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn 

    Vennatrø, Marit Skuterud (Journal article, 2019-08)
  • Hvordan står det til på setra? Seterstuer 

    Stensgaard, Kari (Journal article, 2019)
    Stua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter.
  • Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 3. Holdvurdering gjennom året 

    Jørgensen, Grete Helen Meisfjord; Delaveris, Kleopatra; Sæther, Nina Alvilde Hovden; Angeloff, Michael (NIBIO POP;5(20) 2019, Journal article, 2019)
    Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ...
  • Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon 

    Jørgensen, Grete Helen Meisfjord; Dalaveris, Kleopatra; Sæther, Nina Alvilde Hovden; Angeloff, Michael (Journal article, 2019-06)
    Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ...
  • Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 1. Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater 

    Jørgensen, Grete Helen Meisfjord; Dalaveris, Kleopatra; Sæther, Nina Alvilde Hovden; Angeloff, Michael (NIBIO POP;5(17) 2019, Journal article, 2019-06)
    Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ...
  • Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 2. Levendevekt og brystmål 

    Jørgensen, Grete Helen Meisfjord; Delaveris, Kleopatra; Sæther, Nina Alvilde Hovden; Angeloff, Michael (NIBIO POP;5(19) 2019, Journal article, 2019-06)
    Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ...
  • Tett mosedekke og frøspiring i artsrike slåttemarker 

    Bele, Bolette; Grenne, Synnøve; Hovstad, Knut Anders; Grøtta, Maud (NIBIO POP;5(26) 2019, Journal article, 2019-06)
    Semi-naturlige kulturmarker som holdes i hevd ved hjelp av slått og beiting er ofte svært artsrike. Ved at produksjonen i kulturmarksengene høstes årlig, legges forholdene godt til rette for mange små og konkurransesvake ...
  • Jorda i Sunndal Jordsmonndata i praksis 

    Ulfeng, Hege; Svendgård-Stokke, Siri (NIBIO POP;5(23) 2019, Journal article, 2019-05)
    Sunndal er en viktig jordbrukskommune i Møre og Romsdal. Melkeproduksjon er hovedproduksjonen. I tillegg til grovfôrproduksjon til storfe dyrkes det både korn og potet. Kunnskap om jordsmonnet er viktig både for å produsere ...
  • Jorda i Sømna Jordsmonndata i praksis 

    Ulfeng, Hege (NIBIO POP;5(25) 2019, Journal article, 2019-05)
    Ut mot havet, i den lille kommunen Sømna, har jordsmonnet lagt grunnlaget for et framgangsrikt jordbruk. Kunnskap om jordsmonnet er nødvendig for en aktiv og bærekraftig landbruksdrift.
  • Jorda i Sømna Jordsmonnets egenskaper 

    Nyborg, Åge Arild (NIBIO POP;5 (24) 2019, Journal article, 2019-05)
    Sømna - den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna kommune er en av de viktigste jordbrukskommunene i Nordland, og jordbruket er preget av optimisme og stor aktivitet. Et mildt klima, et fruktbart jordsmonn og dyktige ...
  • Jorda i Sunndal Jordsmonnets egenskaper 

    Solbakken, Eivind; Lågbu, Roar (NIBIO POP;5(22) 2019, Journal article, 2019-05)
    Sunndal kommune ligger på indre Nordmøre og er den største kommunen i Møre og Romsdal fylke. Jordbruksareal i drift utgjorde 20 408 dekar i 2017. Det er 1,2 prosent av kommunens landareal. Eng til slått og beite er den ...
  • Jorda i Farsund Jordsmonndata i praksis 

    Ulfeng, Hege; Svendgård-Stokke, Siri (NIBIO POP;5(21) 2019, Journal article, 2019-05)
  • Været i vekstsesongen 2018 

    Hole, Halvard; Nordskog, Berit; Eikemo, Håvard (NIBIO POP;5(18) 2019, Journal article, 2019-05)
    Sommeren 2018 vil bli husket som meget varm. Varmesummen var betydelig høyere enn normalen ved de fleste målestasjonene i NIBIOs landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT). Felles for Sør-Norge var en sein vår, og varmt og tørt ...
  • Været i vekstsesongen 2017 

    Hole, Halvard; Nordskog, Berit; Eikemo, Håvard (NIBIO POP;3(35) 2017, Journal article, 2017)
    Sommeren 2017 var litt varmere enn normalen ved de fleste av målestasjonene som er omtalt i denne artikkelen. Vårtemperaturen lå også høyere enn normalt de fleste steder i Sør-Norge, og betydelig over normalen i september ...
  • Strukturkalking 

    Øgaard, Anne Falk (NIBIO POP;5(16) 2019, Others, 2019-04)
  • HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag 

    Stensgaard, Kari (NIBIO POP;5(9) 2019, Journal article, 2019-02)
    Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, ...
  • Betydning av ulike slåtteredskap for skjøtsel av artsrik slåttemark Effekter på artsmangfold under restaurering og skjøtsel 

    Bär, Annette; Thorvaldsen, Pål (NIBIO-POP;5(8) 2019, Journal article, 2019-02)
  • Kantsoner: Renseeffekt av plantedekke mellom jordbruksjord og vassdrag 

    Blankenberg, Anne-Grete Buseth; Skarbøvik, Eva; Kværnø, Sigrun (NIBIO POP;5(7) 2019, Journal article, 2019-02)
    Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann ...
  • Flomtiltak i landbruksområder 

    Krzeminska, Dominika; Hauge, Atle; Starkloff, Torsten; Stolte, Jannes (NIBIO POP;5(5) 2019, Journal article, 2019-02)
    Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange ...
  • Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper 

    Skarbøvik, Eva; Blankenberg, Anne-Grete Buseth (NIBIO POP;5(3) 2019, Others, 2019-02)
    Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som ...

Vis flere