• Framtidas tilbakeblikk – fotografering som en del av landskapsovervåkingen 

      Puschmann, Oskar; Eiter, Sebastian; Fjellstad, Wendy Jane; Krøgli, Svein Olav (NIBIO POP;4(4) 2018, Others, 2018)
      Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden ...
    • Frøoverførte soppar på gran 

      Talgø, Venche; Brodal, Guro; Fløistad, Inger; Strømeng, Gunn (NIBIO POP;3(21) 2017, Others, 2017-08)
      Fleire soppar kan angripa kongler av gran (Picea spp.) og føra til dårleg spiring av frø. Frøsmitte kan også overførast til planter og gjera skade seinare i omløpet, både i planteskular og i produksjonsfelt til skog og juletre.
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – restaurering av gammal lynghei 

      Velle, Liv Guri; Nilsen, Liv S.; Vandvik, Vigdis; Thorvaldsen, Pål; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(33) 2017, Others, 2017-12)
      Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa ...
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – revegetering etter lyngsviing 

      Velle, Liv Guri; Thorvaldsen, Pål; Vandvik, Vigdis; Nilsen, Liv S.; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(32) 2017, Others, 2017-12)
      Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk ...
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(34) 2017, Others, 2017)
      Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom ...
    • Genetisk variasjon i ask 

      Tollefsrud, Mari Mette; Myking, Tor (NIBIO POP;3(5) 2017, Others, 2017-02)
      De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en ...
    • Grønnsakskart 

      Svendgård-Stokke, Siri; Hofmeister, Frauke (NIBIO POP;2(13) 2016, Others, 2016)
      Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. NIBIO har utviklet kart som viser jordbruksarealers egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold. Grønnsakskartet gjør det ...
    • Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro? 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri (NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)
      I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ...
    • Hvordan står det til med byenes grønne mellomrom? 

      Kapfer, Jutta; Fjellstad, Wendy Jane (NIBIO POP;2(30) 2016, Others, 2016-10)
      Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige ...
    • Hvordan står det til på setra? Bygningsmiljøer 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;3(29) 2017, Others, 2017)
      Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor ...
    • Invasive species - both a global and local problem 

      Taff, Gregory; Meier, Sophie (NIBIO POP;3(8) 2017, Others, 2017-02)
    • Jorda i Hå - Jordsmonndata i praksis 

      Ulfeng, Hege (NIBIO POP;4(8) 2018, Others, 2018-03)
      Hå kommune tar førsteplassen på mer enn et område. Den er Rogalands største jordbrukskommune, har flest melkekyr i hele landet og Norges største meieri. Men det å være størst gir også utfordringer. Når stordrift skal forenes ...
    • Jorda i Hå - Jordsmonnets egenskaper 

      Solbakken, Eivind (NIBIO POP;4(7) 2018, Others, 2018-03)
      I sandige vindavsetninger ved kysten, i mektige moreneavsetninger innover i landet, i myr og grunnere morene mellom koller og berg har jordsmonnet i Hå utviklet seg. Jordsmonnet er grunnlaget for den aktive jordbruksnæringa i Hå.
    • Jorda i Lesja - Jordsmonnets egenskaper 

      Nyborg, Åge Arild (NIBIO POP;4(5) 2018, Others, 2018-03)
      Lesja har et tørt innlandsklima. Samtidig har Lesja mye vann, både i Lågen, i sideelver og i innsjøer. Mye av jordsmonnet i kommunen bærer preg av denne kombinasjonen. Løsmasser er avsatt og påvirket av vann, mens det tørre ...
    • Jorda i Lesja. Jordsmonndata i praksis 

      Ulfeng, Hege; Nyborg, Åge Arild (NIBIO POP;4(6) 2018, Others, 2018-03)
      For mye og for lite vann preger både historien til og bruken av jorda i Lesja. Flom og tørke, drenering og vanning er noen av utfordringene for landbruket i kommunen. I jakten på stadig bedre løsninger gir jordsmonndata ...
    • Jorda i Målselv 

      Lågbu, Roar; Svendgård-Stokke, Siri (NIBIO POP;2(36) 2016, Others, 2016-12)
      På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar ...
    • Jorda i Møre og Romsdal 

      Ulfeng, Hege (NIBIO POP;2(17) 2016, Others, 2016-03)
      Møre og Romsdal er et fylke med store variasjoner i landskap og klima. Den store variasjonen gjenspeiles også i landbruket og jordsmonnet. Fylket har mye god jord og produserer en vesentlig andel av melk og kjøtt som bidrar ...
    • Jorda i Nord-Fron Jordsmonndata i praksis 

      Ulfeng, Hege; Nyborg, Åge (NIBIO POP;3(30) 2017, Others, 2017-11)
      Jorda i Nord-Fron har kommet på kartet, nærmere bestemt, på jordsmonnkartet til NIBIO. Jordsmonnkartene er et hjelpemiddel til å oppfylle jordlovas målsetning om en samfunnsgagnlig forvaltning av jordsmonnet. Det betyr at ...