Browsing NIBIO Brage by Title
Now showing items 3265-3284 of 9950
-
HT-2 and T-2 toxins in Norwegian oat grains related to weather conditions at different growth stages
(Journal article; Peer reviewed, 2018-01-08)High concentrations of the mycotoxins HT-2 and T-2 (HT2 + T2), primarily produced by Fusarium langsethiae, have occasionally been detected in Norwegian oat grains. In this study, we identified weather variables influencing ... -
Humindal - Kunstgjødsel fremstillet av torvstrø og gjødselsalter.
(Journal article, 1934-02) -
Humle (Humulus lupulus) En introduksjon til dyrkning av humle i Norge
(NIBIO-rapport;6(151) 2020, Research report, 2020-12)Humle (Humulus lupulus) er en flerårig plante, som hører til Hampfamilien (Cannabaceae) og er en av få viltlevende klatreplanter i Norge. Det er en meget gammel kulturplante, som også vokser vilt i store deler av landet ... -
Humle Humulus lupulus - Dyrking, hausting og etterbehandling
(Grønn forskning;25/97, Research report, 1997) -
Humledyrking var påbudt ved lov - nå har Nordisk Genbank tatt vare på mangfoldet
(Grønn kunnskap e;8(108) 2004, Research report, 2004)Humleplanten var tidligere en viktig vekst i norsk landbruk. Den ble brukt i forbindelse med ølbrygging og tekstilproduksjon, og som prydplante. For om lag 200 år siden minket interessen, og nå finnes humlen nesten bare ... -
Humus-rich topsoils in SW Norway – Molecular and isotopic signatures of soil organic matter as indicators for anthropo-pedogenesis
(Journal article; Peer reviewed, 2018-10-03)Some previous studies showed that the formation of several deep dark humus-rich topsoils in Northern Europe was strongly influenced by the application of different organic materials by anthropogenic activities in former ... -
Humusstoffenes natur
(Journal article, 1917-10) -
Humusundersøkelser i skog av myrtillus- og dryopteristypen.
(Journal article, 1938-06) -
Hundegras og flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting
(NIBIO POP;4(30) 2018, Journal article, 2018-12)Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets ... -
Hundre år – og eitt omløp i forsøksskogen. Konsul Heibergs plantefelt i Auestad, Rogaland.
(NIBIO-rapport;8(63) 2022, Research report, 2022-04)I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet ... -
Hundre millioner kroner årlig mer fra skogen?
(Journal article, 1966-06) -
Hundreårsjubilem for en geomedisinsk oppdagelse - sammenheng mellom fosformangel og beinskjørhet
(Journal article, 1988)Beinskjørhet hos husdyr var i lang tid en alvorlig plage i bestemte distrikter i Norge. Noen bønder trudde at planten rome var årsak til sykdommen. I det syttende århundre fikk denne planten et latinsk navn som sier at den ... -
Hur stor är arealen odlad myrjord i Sverige?
(Journal article, 1962-02) -
Hurtigvekt uten lodder
(Journal article, 1931-07) -
Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002. Nasjonal rapport til FAOs Statusrapport om verdens husdyrgenetiske ressurser
(Research report, 2003-12-11)Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjon ... -
Husdyrbeite i barskog
(NIJOS-rapport;9/2000, Research report, 2000-05-11)Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater ... -
Husdyrbeite i fjellet - Vegetasjonstypar og beiteverdi
(NIJOS-rapport;7/01, Research report, 2001-06-15)Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det ... -
Husdyrbeite på Hardangervidda
(Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ... -
Husdyrgjødsel - utnyttelse og logistikk. Erfaringer fra to gardsstudier i Møre og Romsdal
(Bioforsk Rapport;, Research report, 2015)Formålet med dette arbeidet har vært å studere bruk av husdyrgjødsel, gjødsellogistikk og alternativer som kan bidra til at mer av husdyrgjødsla brukes økonomisk, miljø- og klimamessig optimalt. Ved hjelp av konkrete ... -
Husdyrgjødsel og jordarbeiding – verknad på klimagassar
(Bioforsk rapport;5(139) 2010, Research report, 2010-10-08)Føremålet med denne utgreiinga var å lage ei samanstilling av forsøksresultat, erfaringar og klimaeffektar for tiltak innanfor bruk av husdyrgjødsel og jordarbeiding til eng og åker. Det er lagt vekt på tiltak som er lite ...