Now showing items 3273-3292 of 9950

    • Hundegras og flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting 

      Langerud, Anne; Bakken, Anne Kjersti (NIBIO POP;4(30) 2018, Journal article, 2018-12)
      Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets ...
    • Hundre år – og eitt omløp i forsøksskogen. Konsul Heibergs plantefelt i Auestad, Rogaland. 

      Nyeggen, Hans; Støtvig, Stig; Øyen, Bernt-Håvard (NIBIO-rapport;8(63) 2022, Research report, 2022-04)
      I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet ...
    • Hundre millioner kroner årlig mer fra skogen? 

      Kringlebotten, Jakob (Journal article, 1966-06)
    • Hundreårsjubilem for en geomedisinsk oppdagelse - sammenheng mellom fosformangel og beinskjørhet 

      Låg, J. (Journal article, 1988)
      Beinskjørhet hos husdyr var i lang tid en alvorlig plage i bestemte distrikter i Norge. Noen bønder trudde at planten rome var årsak til sykdommen. I det syttende århundre fikk denne planten et latinsk navn som sier at den ...
    • Hur stor är arealen odlad myrjord i Sverige? 

      Agerberg, Lars S. (Journal article, 1962-02)
    • Hurtigvekt uten lodder 

      Ording, A. (Journal article, 1931-07)
    • Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002. Nasjonal rapport til FAOs Statusrapport om verdens husdyrgenetiske ressurser 

      Sæther, Nina Alvilde Hovden (Research report, 2003-12-11)
      Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjon ...
    • Husdyrbeite i barskog 

      Larsson, John Y.; Rekdal, Yngve (NIJOS-rapport;9/2000, Research report, 2000-05-11)
      Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater ...
    • Husdyrbeite i fjellet - Vegetasjonstypar og beiteverdi 

      Rekdal, Yngve (NIJOS-rapport;7/01, Research report, 2001-06-15)
      Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det ...
    • Husdyrbeite på Hardangervidda 

      Rekdal, Yngve (Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)
      Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ...
    • Husdyrgjødsel - utnyttelse og logistikk. Erfaringer fra to gardsstudier i Møre og Romsdal 

      Bergslid, Rose; Kval-Engstad, Oddbjørn (Bioforsk Rapport;, Research report, 2015)
      Formålet med dette arbeidet har vært å studere bruk av husdyrgjødsel, gjødsellogistikk og alternativer som kan bidra til at mer av husdyrgjødsla brukes økonomisk, miljø- og klimamessig optimalt. Ved hjelp av konkrete ...
    • Husdyrgjødsel og jordarbeiding – verknad på klimagassar 

      Nesheim, Lars; Kval-Engstad, Oddbjørn; Vastveit, Kjell (Bioforsk rapport;5(139) 2010, Research report, 2010-10-08)
      Føremålet med denne utgreiinga var å lage ei samanstilling av forsøksresultat, erfaringar og klimaeffektar for tiltak innanfor bruk av husdyrgjødsel og jordarbeiding til eng og åker. Det er lagt vekt på tiltak som er lite ...
    • Husdyrgjødsel og lagerkapasitet 

      Bergslid, Rose; Solemdal, Liv (Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)
      Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og globalt, må husdyrproduksjonen drives mest mulig ...
    • Husdyrgjødseltiltak og klimagassutslepp. Vurdering av årlege aktivitetsdata og ein del utsleppsfaktorar. 

      Rivedal, Synnøve; Bechmann, Marianne; Kvifte, Åsmund Mikalsen (NIBIO-rapport;8(20) 2022, Research report, 2022-02)
      I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane ...
    • Hussar Plus eller Hussar OD etterfulgt av ulike vekstreguleringsmidler ved frøavl av engrapp 

      Aamlid, Trygve; Susort, Åge; Steensohn, Anne; Hetland, Ove; Pettersen, Trond (NIBIO Bok;4(1) 2018, Chapter, 2018)
    • Hva betyr nydyrking for vannmiljøet? 

      Bechmann, Marianne; Skarbøvik, Eva (NIBIO pop;6(41) 2020, Journal article, 2020-11)
      Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer ...
    • Hva er betingelsene for en rasjonell brenntorvindustri? 

      Thaulow, J. G. (Journal article, 1904-01)
    • Hva er gode landskap for pollinerende insekter? 

      Kapfer, Jutta; Pedersen, Christian; Sickel, Hanne; Stokstad, Grete; Dramstad, Wenche (NIBIO-rapport;8(65) 2022, Research report, 2022-04)
      Pollinerende insekter er i tilbakegang over store deler av verden. Denne globale nedgangen forventes å ha uheldige konsekvenser for biomangfold, økosystemtjenester og matproduksjon i fremtiden. Norge har utarbeidet en ...
    • Hva er integrert plantevern? 

      Hofsvang, Trond (Bioforsk TEMA;6(11) 2011, Research report, 2011-08)
      Integrert plantevern er en overordnet strategi som tar i bruk alle teknikker som lar seg forene. Integrere på norsk betyr ”å sette sammen til et hele”. En god illustrasjon på integrert plantevern er et puslespill, der ...
    • Hva kan nedklassifisert ull brukes til? 

      Grøva, Lise; Gobakken, Lone Ross; Uldal, Siv; McKinnon, Kirsty (Journal article, 2021)