Blar i NIBIO Brage på tittel
Viser treff 9436-9455 av 9950
-
Verneområder
(Others, 2014)For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk ... -
Verning av myr
(Journal article, 1978) -
Vernskog
(Others, 2014)Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog ... -
Verpehøner frå bur til lausdrift
(NILF Notat;2006-8, Research report, 2006-04)Denne utgreiinga er utført på oppdrag frå Mattilsynet. Formålet med utgreiinga har vore (1) å estimere investerings- og driftskostnader ved nybygg av bursystem og lausdriftssystem for verpehøns, og (2) å estimere kostnader ... -
Vertically divergent responses of SOC decomposition to soil moisture in a changing climate
(Peer reviewed; Journal article, 2022-01-09)The role of soil moisture for organic matter decomposition rates remains poorly understood and underrepresented in Earth System Models (ESMs). We apply the Dual Arrhenius Michaelis-Menten (DAMM) model to a selection of ESM ... -
Vertilhøva m. v. det Norske Myrselskaps forsøksstasjon paa Mæresmyra i 1924.
(Journal article, 1925-12) -
Vertilhøva m. v. det Norske Myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra 1928.
(Journal article, 1929-06) -
Vertilhøva m. v. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon 1933.
(Journal article, 1934-10) -
Vertilhøva M. V. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon 1934.
(Journal article, 1935-12) -
Vertilhøva m. v. ved Det Norske Myrselskaps forsøksstasjon paa Mæresmyra i 1925 og 1926
(Journal article, 1927-09) -
Vertilhøva m. v. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra i 1927
(Journal article, 1928-09) -
Vestfoldbanen (Drammen) – Larvik. Nykirke - Barkåker. Forundersøkelser av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018.
(NIBIO Rapport;5(12) 2019, Research report, 2019-01)Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i ... -
Vestfoldbanen (Drammen) – Larvik. Nykirke – Barkåker. Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid.
(NIBIO Rapport;5(11) 2019, Research report, 2019-01)Etter oppdrag fra Bane NOR, har NIBIO gjennomført forundersøkelser av fisk i bekker som vil kunne påvirkes av anleggsaktivitet på ny jernbanestrekning Nykirke – Barkåker. Forundersøkelsene har blitt gjennomført av Ingar ... -
Vestfoldprosjektet. Evaluering av kulturminneregistreringer i Stokke kommune, Vestfold
(NIJOS dokument;89/05, Report, 2005) -
Vestkystens skoger i forhistorisk tid
(Journal article, 1923-10) -
Vestlandets myrer
(Journal article, 1924-11) -
Vestlandsjordbruket - tilpasning til klima og landbruk i endring
(Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)Rasjonaliseringsprosesser i landbruket påvirker bøndenes sårbarhet og evne til å tilpasse seg klimaendringer i dag og i fremtiden. Landbruket i Rauma kommune ble brukt som eksempel i en analyse av forholdet mellom ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon
(Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 1. Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater
(NIBIO POP;5(17) 2019, Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 2. Levendevekt og brystmål
(NIBIO POP;5(19) 2019, Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ...