• Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder? 

      Gobakken, Lone Ross (Others, 2007)
      Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ...
    • Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? 

      Hofgaard, Ingerd; Brodal, Guro; Abrahamsen, Unni; Strand, Einar (Bioforsk TEMA;8(5) 2013, Research report, 2013)
      Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ...
    • Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? 

      Hofgaard, Ingerd Skow; Brodal, Guro; Elen, Oleif; Strand, Einar; Sveen, Otto (Bioforsk TEMA;6(4) 2011, Research report, 2011)
      Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ...
    • Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? 

      Hofgaard, Ingerd Skow; Aamot, Heidi Udnes; Brodal, Guro; Lundon, Aina; Hjelkrem, Anne-Grete Roer; Lillemo, Morten; Strand, Einar (NIBIO-POP;6(40) 2020, Journal article, 2020-12)
      Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ...
    • Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro? 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri (NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)
      I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ...
    • Hvordan står det til med byenes grønne mellomrom? 

      Kapfer, Jutta; Fjellstad, Wendy Jane (NIBIO POP;2(30) 2016, Others, 2016-10)
      Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige ...
    • HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;5(9) 2019, Journal article, 2019-02)
      Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, ...
    • Hvordan står det til på setra? Bygningsmiljøer 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;3(29) 2017, Others, 2017)
      Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor ...
    • Hvordan står det til på setra? Registrering av setermiljøer i perioden 2009–2015 

      Stensgaard, Kari (NIBIO Rapport;3(88) 2017, Research report, 2017-06-30)
      Bruken av setrene har endret seg og seterlandskapet har vært i endring over lang tid. NIBIO har i løpet av sju somre gjennomført en undersøkelse av setermiljøer spredt rundt i landet. Rapporten viser, gjennom bilder og ...
    • Hvordan står det til på setra? Seterstuer 

      Stensgaard, Kari (Journal article, 2019)
      Stua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter.
    • Hvordan unngå spredning av farlige planteskadegjørere 

      Vennatrø, Marit Skuterud; Molteberg, Eldrid Lein; Glorvigen, Borghild; Broen, Jan Arne (NIBIO-pop;6(46) 2020, Journal article, 2020-12)
      Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt ...
    • Hvorfor er det saa vanskelig at sælge brændtorv? 

      Thaulow, J. G. (Journal article, 1922-02)
    • Hvorfor er noen så svinaktig gode? 

      Flaten, Ola; Stokke, Kristin; Wensbakk, Rolf (NILF Notat;2005-2, Research report, 2005-02)
      Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at svinebønder opplever et stadig press om å omstille seg og drive bedre og mer "effektivt", illustrert ved prisfallet på smågris og svinekjott i 2004. Markedskrefter og landbrukspolitiske ...
    • Hvorfor jordvern? - Sammendrag av rapport som omhandler kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene 

      Bardalen, Arne; Fadnes, Kjetil Damsberg; Skog, Kristine Lien (NIBIO Rapport, Research report, 2023)
      Rapporten er utarbeidet som en kortversjon av revidert NIBIO rapport 105/2023, «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene». Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver ...
    • Hvorfor mislykkes ofte direktesåing i grasmark? 

      Haugland, Espen (Grønn kunnskap e;7(107) 2003, Research report, 2003)
      I mange situasjoner er det ønskelig å fornye grasmarka uten å pløye. Store deler av den norske grasmarka er for grunnlendt, full av stein eller for bratt til at den kan pløyes. Ved pløying øker også faren for utvasking av ...
    • Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå 

      Østgård, Åge; Myking, Tor; Skage, Jan-Ole; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)
      For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ...
    • Hvorledes er myrene dannet? 

      Glærum, O. (Journal article, 1909-09)