Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJørgensen, Grete Helen Meisfjord
dc.contributor.authorHansen, Inger
dc.contributor.authorBøe, Knut Egil
dc.date.accessioned2016-01-21T12:45:51Z
dc.date.accessioned2016-01-21T12:50:31Z
dc.date.available2016-01-21T12:45:51Z
dc.date.available2016-01-21T12:50:31Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978-82-17-01505-5
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2374457
dc.description-nb_NO
dc.description.abstractMiljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.titleGulv til sau og alternative liggeunderlag. Utredningnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2016-01-21T12:45:51Z
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fisheries science: 900::Agricultural sciences: 910nb_NO
dc.identifier.cristin1319454
dc.subject.keywordDyrevelferd / Animal welfare
dc.subject.keywordEtologi / Ethology
dc.subject.keywordHusdyrmiljø / Housing and environment


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel