Blar i Divisjon for miljø og naturressurser på tidsskrift "NIBIO POP"

Viser treff 1-20 av 50

    • Beskrivelse av erosjonsrisikokart - metoder, forutsetninger og bruk 

      Kværnø, Sigrun; Barneveld, Robert; Heggem, Eva Solbjørg Flo; Stratmann, Malte; Søvde, Nils Egil (NIBIO-POP;6(37) 2020, Journal article, 2020-12)
      Vinteren 2021 blir det gamle erosjonsrisikokartet fra 1991 erstattet med to nye kart. Det ene kartet viser samlet risiko for flateerosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drens-rør. Det andre kartet viser risiko for ...

    • Biokull er et effektivt klimatiltak i landbruket 

      Rasse, Daniel; Lilleby, Stine; O`Toole, Adam (NIBIO-pop;6(43) 2020, Journal article, 2020-12)
      Karbonfangst og -lagring med biokull er en klimaløsning som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner i norsk landbruk til en lav kostnad.

    • Dimensjonering av landbruksdrenering i et endret klima 

      Hauge, Atle; Deelstra, Johannes (NIBIO POP;3(40) 2017, Journal article, 2017-12)
      Regionale klimamodeller for Norge gir grunnlag for regionale oversikter over forventede endringer i temperatur, nedbør og vind. Endringer i nedbørforholdene vil kunne få stor betydning for dreneringen og de andre av ...

    • Dyrkingsråd ved høyt kadmiuminnhold i jorda 

      Øgaard, Anne Falk; Joner, Erik; Eggen, Trine (NIBIO POP;5(37) 2019, Journal article, 2019-12)
      Kadmium er et giftig spormetall som finnes i all jord. En del av dette er plantetilgjengelig og tas opp av plantene. Mengden kadmium i jorda varierer, blant annet avhengig av stedets geologi. Jord dannet av alunskifer har ...

    • Erosjon og næringsstofftap ved ulik jordarbeiding på flate arealer – 2014–2018 

      Bechmann, Marianne; Bøe, Frederik (NIBIO POP;5(14) 2019, Journal article, 2019-03)
      Fire år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år. I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med ...

    • Etablering av blomstereng i Nordland 

      Bär, Annette; Bele, Bolette; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO POP;6(2) 2020, Journal article, 2020-01)
      Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape ...

    • Etablering av blomstereng i Rogaland 

      Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve; Daugstad, Kristin; Hanslin, Hans Martin (Journal article, 2020-10)
      Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal ...

    • Etablering av blomstereng på Sørøstlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen (NIBIO POP;6(33) 2020, Journal article, 2020-10)
      Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal ...

    • Etablering av blomstereng på Vestlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Andersen, Heidi Lie (NIBIO-pop;8(14) 2022, Journal article, 2022-04)
      Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Flagstadelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(7) 2021, Journal article, 2021-03)
      Flagstadelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering i ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Gausa 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(12) 2021, Journal article, 2021-03)
      Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Gudbrandsdalslågen 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(13) 2021, Journal article, 2021-03)
      Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Heggshuselva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(10) 2021, Journal article, 2021-03)
      Heggshuselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av vannmiljøet i elva, men økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering er trolig ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Hunnselva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(6) 2021, Journal article, 2021-03)
      Hunnselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Vannkvaliteten har blitt bedre sammenliknet med 1970, 1980 og 1990-tallet, men tilstanden med hensyn til eutrofiering er ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Lenaelva 

      Bechmann, Marianne; Trane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(5) 2021, Journal article, 2021-03)
      Lenaelva har vært betydelig påvirket av både industri, avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Moelva og Tingnes-Brøttum 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(9) 2021, Journal article, 2021-03)
      Moelva og bekkene i området Tingnes-Brøttum har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre og de nyeste undersøkelsene viser stort sett god ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Skanselva og Bausbakkelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(11) 2021, Journal article, 2021-03)
      Skanselva og Bausbakkelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering, men den er trolig ...

    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Svartelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(8) 2021, Journal article, 2021-03)
      Svarteelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og i hovedelva og sideelva Fura er den økologiske tilstanden med hensyn til ...

    • Fangvekster i vårkorn – effekt på fosfortap 

      Øgaard, Anne Falk; Bechmann, Marianne (NIBIO-pop;7(14) 2021, Journal article, 2021-02)
      Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et ...

    • Flomtiltak i landbruksområder 

      Krzeminska, Dominika; Hauge, Atle; Starkloff, Torsten; Stolte, Jannes (NIBIO POP;5(5) 2019, Journal article, 2019-02)
      Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange ...