Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2015

Abstract

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport.

I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015.

Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015.

Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa.

Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger.

Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre.

Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...

Forest health is to a large extent affected by climate and weather conditions, either directly by e.g. drought, frost and wind, or indirectly when climatic conditions influence the occurrence and abundance of pests and diseases. Climate change and the expected increase in abiotic damage are a challenge to the management of future forest resources. The same is true for invasive damage agents, both species which are already established and species which can possibly migrate to Norway in the future. Examples of both cases are covered in this report.

This report presents results from the Norwegian forest damage monitoring in 2015: (i) Forest monitoring on the large-scale Level I plots. (ii) Ecological analyses and measurements of air quality on the intensive Level II plots. (iii) Spruce bark beetle monitoring and analysis of climatic effects. (iv) Import, damage agents and analysis of the invasion potential of Agrilus species. (v) Monitoring of ash dieback. (vi) Other damage monitoring projects in 2015.

Despite a relatively high amount of damage on Norway spruce and increasing defoliation in Scots pine in 2015, crown condition and damage assessments conducted on the Norwegian Level I plots showed a trend over time with decreasing defoliation for both spruce and pine since 2007, the opposite of the trend found in the European ICP Forests Level I network. The Norwegian assessments in 2015 revealed otherwise little discolouration on conifers and few incidents of extensive forest damage.

Concentrations in air and deposition of anthropogenic sulphur- and nitrogen-containing compounds were generally low in Norway in 2015. Concentrations of inorganic nitrogen compounds in soil water and the level of tropospheric ozone were also low. Ozone levels are largely influenced by weather conditions and will thus fluctuate annually. Chemical analyses carried out on the Norwegian intensive monitoring plants have documented a considerable decrease over time in the concentration of sulphur compounds in air, precipitation and soil water following reductions in SO2 emissions in Europe.

The highest concentrations of nitrogen and sulphur in Norway spruce needle samples were found at the southernmost intensive monitoring plot, which receives the highest load of long-range air pollution. Concentrations in needles of both elements had increased in 2015 and were at the highest levels since 1995 and 1999, respectively, despite the strong reduction in deposition since 1990. At the other intensive monitoring plots, nitrogen concentrations in needles were low, and at one plot even too low in proportion to other nutrients. Nitrogen deficiency, however, is common in boreal coniferous forests. Vegetation analyses at one intensive monitoring plot documented an increase in the percentage cover of the mosses Hylocomium splendens and Sphagnum since 1999, while other moss species have decreased. Increased growth of larger mosses like H. splendens has also been documented by other Norwegian studies and is ascribed to a longer growing season due to mild and rainy autumns.

The spruce bark beetle monitoring found a slight increase in the Norwegian beetle population. Analyses of time series of climatic effects and development in the spruce bark beetle population indicate a trend towards an increasing amount of bark beetles in Mid- and North Norway. This increase is most prominent in dry and warm years. Earlier model calculations predicted two generations of bark beetles per season instead of one as far north as Mid-Norway due to the expected rise in temperature, presumably resulting in a considerable increase in attacks on standing trees...