Laglighet for jordarbeiding til vårkorn i Norge: Avlingstap ved jordpakking og utsatt såtid, og konsekvensene for optimal maskinkapasitet i forhold til kornareal

Abstract

Det er kjent at kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Tidligere forsøksresultat er brukt for å modellere effektene av utsatt såing og jordpakking på kornavling. Jordpakking er relatert til jordas vanninnhold, uttrykt som prosent av feltkapasitet. En vannbalansemodell er brukt med 40 års værdata (1973-2012) fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt. Beregninger er gjort for flere jordtyper med ulik vannlagringsevne. Resultatene gjenspeiler de klare forskjellene mellom regioner, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. I all regioner var det i middel relativt få dager hvor jorda hadde tørket opp nok til at det var ingen risiko for jordpakking. Det ble ansett at 90% av feltkapasitet er et realistisk maksimalt vanninnhold for jordarbeiding. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper ble evaluert for økende kornareal. Relative tall ble konvertert til absolutte avlingsverdier, basert på antakelser om hvordan potensiell avling påvirkes i Norge av temperaturregime og tørke. Til slutt er det gitt noen eksempler på hvordan ulike våronnkapasiteter kan oppnås, og av kostnadene som dette medfører. Disse ble brukt i an analyse av balansen mellom endringene i kornverdien ved overgang fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadene dette medfører. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektiv enn økt maskinstørrelse. Et mer fullstendig sammendrag av de enkelte avsnittene i rapporten er gitt på norsk etter forordet.

Previous studies in Norway have clearly shown that cereal yields decline both with delay in sowing time in spring and with increasing soil moisture content at the time at which tillage and sowing is performed. These opposing trends represent a challenge for farmers, with relation to decisions about when to begin tillage in spring and how to adapt their investment in machinery to the prevailing soil and climatic conditions and to their own cereal area. This study is an attempt to illustrate the relative importance of delay in sowing time versus the soil moisture content at which tillage is performed, and to evaluate ways of optimising cereal profitability by choosing suitable levels of mechanisation for spring tillage and sowing. The results of earlier field trials were used to model the effects of both sowing delay and soil compaction on relative cereal yields. The effect of compaction was related to the soil’s moisture content at the time spring-work was performed, expressed as a percentage of field capacity. A soil moisture balance model was used to calculate daily topsoil moisture contents for the whole spring and early summer period, using forty years of weather data (1973-2012) from three representative weather stations in Norway’s main cereal-growing regions. Calculations were made for four typical soil types, with different moisture-holding capacities. The results reflected the marked differences in weather conditions between regions, with the southernmost area being most favourable and that in central Norway most demanding. Results presented include the number of trafficable days on each soil in each region, assuming different levels of prerequisite soil moisture. The average number of days on which the soil had dried up enough to completely avoid all risk of yield loss due to compaction was low in all regions. As a realistic starting point, 90% of field capacity was chosen as the maximum level for spring tillage. Effects of spring-work capacity on the percentage of potential yield obtainable on different soil types were assessed for increasing cereal areas. These were converted to absolute yield levels, on the basis of assumptions about how potential yield in Norway is affected by temperature regime and drought proneness. Finally, some examples were given of ways in which various levels of spring-work capacity may be achieved, and to illustrate their costs. These were used in an analysis of the balance between changes in mean grain value following changes from lower to higher spring work capacities and the costs involved. This analysis suggested that in some cases increases in manpower may be more cost-effective than increases in the size of machinery used.