Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHansen, Inger
dc.contributor.authorWinje, Erlend
dc.coverage.spatialNorge, Nordland, Alstahaug, Tjøttanb_NO
dc.date.accessioned2017-02-03T13:19:48Z
dc.date.available2017-02-03T13:19:48Z
dc.date.created2017-01-19T09:35:17Z
dc.date.issued2017-01-18
dc.identifier.isbn978-82-17-01739-4
dc.identifier.issn2464-1162
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2429468
dc.description.abstractDet er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNIBIOnb_NO
dc.relation.ispartofNIBIO Rapport
dc.relation.ispartofseriesNIBIO Rapport;2(136) 2016
dc.subjectNæringsutviklingnb_NO
dc.subjectEconomic developmentnb_NO
dc.subjectUtmarksforvaltningnb_NO
dc.subjectRange managementnb_NO
dc.titleKartlegging av effektiviteten i kadaversøk med hundnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber21nb_NO
dc.source.volume2nb_NO
dc.source.issue136/2016nb_NO
dc.identifier.cristin1431642
dc.relation.projectNIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 10077nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel