Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for Arter 2010

Abstract

I følge Landsskogtakseringens data har mengden død ved i norske skoger økt betydelig de siste 15-20 årene, og også de siste 100 årene fra et minimum trolig på slutten av 1800-tallet. Likevel viser Norsk Rødliste for arter 2010 at halvparten av de vedlevende soppene er rødlistet (314 av 650 vurderte arter), og halvparten av disse igjen (158 av 314) er truet (CR, EN, VU) eller nær-truet (NT) fordi man antar at populasjonene er på tilbakegang (A2 og C2 kriteriene). Årsaken til dette misforholdet kan være (1) at rødlistevurderingene er basert på feilaktige antagelser om artenes bestandsutvikling, (2) at Landsskogtakseringen ikke har fanget opp de rette egenskapene og miljøene til den døde veden, eller (3) at det fremdeles er en forsinket utdøing (utdøingsgjeld) og en forsinket innvandring (innvandringskreditt). Av totalt 4 599 rødlistede arter i 2010 er halvparten i hovedsak knyttet til skog (2 342 arter, 51 %). Av disse skoglevende artene er 930 arter (40 %) knyttet til død ved, hvorav vedlevende sopper igjen utgjør 314 arter (34 %). Resten av de vedlevende rødlisteartene omfatter i første rekke biller, tovinger og edderkoppdyr. De viktigste gruppene av vedlevende sopper er kjuker (250 arter) og barksopper (500 arter), men det finns også endel hattsopper, fingersopper (korallsopper), gelesopper og ascomyceter (stilkesporesopper), totalt ca. 950 arter. Sammenlignet med rødlista fra 2006 har antall vedlevende rødlistesopper økt med 41 arter i 2010. Dette har hovedsakelig skjedd ved at nye funn av sjeldne arter er inkludert (25 arter) og at mange ukjente arter (DD-kategori) er flyttet over i gruppen sårbare arter (VU-kategori) (25 arter). Innenfor de truete kategoriene (CR, EN og VU) har det ellers vært en viss nedjustering av truethet (6 opp og 13 ned en kategori). Ingen vedlevende sopper synes å ha forsvunnet fra Norge i nyere tid. I følge Landsskogtakseringens data er mengden død ved i norske skoger økende, både i kulturskog og i naturskog. Arealene med naturskog er imidlertid avtagende, men økningen i død ved per arealenhet kompenserer fremdeles for avgangen i areal. I dag er ca. 75 % av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog kommet opp etter åpne hogstformer. Den totale mengden død ved i den eldre kulturskogen er nå snart like stor som i den gamle naturskogen, men konsentrasjonen av død ved, dvs. mengden død ved per arealenhet, er 64 % høyere i naturskogen. Med dagens avvirkningstakt vil det meste av naturskogen erstattes av kulturskog de neste 50 årene når vi ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper. Fordi det knapt har vært systematiske registreringer av vedlevende sopper i eldre kulturskog vet vi ikke om den døde veden der kan erstatte død ved i naturskogen. Edelløvskog er den skogtypen med flest rødlistearter. Mens skogtypen kun utgjør ca. 1 % av den produktive skogen i Norge finner vi hele 28 % av de truete vedlevende soppene her. Sammenligner vi treslagsfordelingen av død ved så har vi litt flere truete arter enn forventet i furudominert skog, litt færre enn forventet i løvdominert skog, og omtrent som forventet i grandominert skog. I samsvar med dette finner vi størst andel furu-arter og lavest andel løvskogsarter i de to høyeste truethetskategoriene (CR og EN). Furuskog har også høyest (48 %) og løvskog lavest (11 %) andel truete arter knyttet til grove dimensjoner av veden. Granskogen har den høyeste andelen arter (39 %) knyttet til sterkt nedbrutt virke, og løvskogen har den høyeste andelen arter (36 %) knyttet til rike vegetasjonstyper. Grove dimensjoner og brannpåvirket furu utgjør sammen med osp de død ved typene med flest truete arter i barskogen. I tillegg er det flere truete arter i "fjordsopp-elementet" på Vestlandet. De fleste vedlevende sopper er naturlig sjeldne hovedsakelig fordi artene har svært god spredningsevne (i snever forstand) og fordi Norge utgjør en liten del av en større global artspool. Det er lite sannsynlig at vi fremdeles har en forsinket utdøing (utdøingsgjeld). Det er derimot grunn til å tro at vi har en betydelig grad av forsinket innvandring (innvandringskreditt) på grunn av den siste økningen i død ved. Dette gjelder spesielt v koloniseringen av ny død ved i kulturskogen. Grovt sett øker artsantallet av vedlevende sopper med 5-10 kjuker og 30-40 barksopper per dobling av mengden død ved arter. Hvis vi forutsetter en økning av andre vedlevende grupper av sopper som for kjuker vil en 4-5 dobling av mengden død ved (tilsvarende urskogtilstanden i norske skoger) gi et sted mellom 100 og 150 nye arter, dvs. en økning på 10-15 % fra dagens kjente artsantall. Dersom forutsetninger om mørketall og logserie-fordeling av arts-abundans kurver er riktige innebærer det at det virkelige antallet vedlevende sopper i norske skoger ligger et sted mellom 1250 og 2000 arter. I dag kjenner vi til ca. 950 arter. Årsaken til misforholdet mellom Landsskogtakseringens tall for død ved og rødlista over vedlevende sopper er enten at rødlista har overvurdert artenes bestandsnedgang eller at Landsskogtakseringen ikke har fanget opp alle egenskapene og miljøene til den døde veden. Jo mer død ved som dannes i norske skoger desto flere sjeldne sopper vil etablere seg, noe som igjen fører til at flere arter blir rødlistet (D-kriteriet). En kunnskapsbasert gjetning er at vi om 10-15 år kjenner til omlag 1500 vedlevende sopper. Med dagens inngangsverdier vil ca. 15 % av disse rødlistes etter D1-kriteriet, dvs. omlag 225 arter, eller litt færre enn de 252 truete og nær-truete artene som står i rødlista fra 2010. Dersom mengden død ved dobles vil 5-10 arter falle ut av rødlista fordi de er blitt vanligere, men 40-60 arter vil komme til fordi de er sjeldne. Spørsmålet er: hvor mange sjeldne arter skal vi ha til hvilken næringsmessig kostnad?