| dc.description.abstract | I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema.
Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter:
Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark
Region 2: Oppland og Buskerud
Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder
Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland)
Resultatkontrollen (2010-2013) viser at 88 prosent av granskogarealet ble avvirket ved flatehogst. Av de andre hogstformene utgjorde småflate-/kanthogst den største arealandelen, med nesten seks prosent. Utover dette er det kun fjellskoghogst og frøtrestillingshogst som oppnår en andel av totalen på over én prosent.
Planting var utført på 80 prosent av arealene som ble kontrollert, medregnet de feltene som forynges ved en kombinasjon av naturlig foryngelse og planting. Om en kun betrakter de flatehogde arealene, blir den tilsvarende andelen på 84 prosent. Tolv prosent av hogstflatene var verken plantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse på kontrolltidspunktet. I region 4 var andelen dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle fem regioner.
Planteantallet på de tilplantede hogstflatene økte gjennomgående med økende bonitet i alle regionene. Men i og med at både anbefalt treantall og minstekravet etter bærekraftforskriften øker med økende bonitet, blir resultatet likevel at andelen av hogstflatearealene som har færre planter enn anbefalt tetthet, eller et planteantall under minste lovlige, øker med økende bonitet.
Tilstanden på de plantede arealene viser betydelig regional variasjon. Eksempelvis hadde en fjerdedel av plantingene i region 4 en tetthet i etablert foryngelse under minste lovlige nivå, mens dette gjelder kun fem til åtte prosent av de plantede arealene i de andre regionene. Om en ser alle regionene samlet, hadde 29 prosent av arealene i plantefelt et lavere treantall enn anbefalt, og åtte prosent hadde færre trær per dekar enn det lovpålagte minimum.
For arealene som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse var arealandelen med tetthet i henhold til anbefalingene eller høyere, på tilnærmet samme nivå som for plantingene (68 prosent). Andelen med tetthet under minste lovlige planteantall, var imidlertid høyere dobbelt så høy (16 prosent).
Totalt 41 prosent av arealene som var tilrettelagt for naturlig foryngelse ble vurdert til å oppnå anbefalt planteantall eller høyere tetthet i framtidsbestandet, mens kun 12 prosent av arealene som ikke var tilrettelagt forventes å oppnå et treantall minst på nivå med de bonitetsvise anbefalingene.
For arealene som inngår i datamaterialet fra Resultatkontrollen ble totalt 21 prosent underkjent, når kontrollørene vurderte om foryngelsesplikten var overholdt. For de ulike regionene varierte andelen fra 18 prosent i region 1 og 2, til 46 prosent i region 4.
Resultatkontrollen viser at andelen som avvirkes før hogstklasse V utgjorde 23,1 prosent av det totale hogstarealet. Fire femtedeler av dette var skog i sen hogstklasse IV. Andelen som ble avvirket som hogstklasse IV eller yngre økte betydelig med økende bonitet, fra om lag 8 prosent på bonitet 11 og lavere, til vel 46 prosent på de beste bonitetene (H40 >=20). Region 4 har den høyeste andelen som hogges før hogstklasse V, omlag 54 prosent totalt. Også i region 3 er andelen høyere enn gjennomsnittet, mens region 5 har en klart lavere andel enn gjennomsnittet. Dersom en deler opp det avvirkede arealet i hver region på bonitetsklasser blir forskjellen mellom regionene noe mindre tydelig. Dette viser at en del av forskjellen mellom regionene også kan tilskrives ulik bonitetsfordeling.
Data fra Landsskogtakseringen (2009-2013) viser en noe høyere andel tidlig hogst enn Resultatkontrollen, ved at 33 prosent av granskogarealene avvirkes før bestandet når hogstklasse V, mens 26 prosent var yngre enn 90 prosent av normal hogstmodenhetsalder ved tidspunkt for sluttavvirkning. Det synes som om andelen som avvirkes tidligere enn nedre alder for hogstklasse V har vært økende de senere årene, men den observerte økningen er ikke statistisk sikker.
Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet.
Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning. | nb_NO |
