dc.contributor.author | Mittenzwei, Klaus | |
dc.contributor.author | Helgesen, Hilde | |
dc.date.accessioned | 2017-06-01T11:14:10Z | |
dc.date.available | 2017-06-01T11:14:10Z | |
dc.date.created | 2017-04-21T08:54:45Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7077-889-8 | |
dc.identifier.issn | 0805-9691 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2444098 | |
dc.description.abstract | Formålet med dette notatet er å gi en kortfattet oversikt over EUs nyeste reform av sin felles jordbrukspolitikk (CAP – Common Agricultural Policy) i 2013. I tillegg til en beskrivelse av selve reformen og bakenforliggende drivkrefter, drøftes i notatet spesielt hvordan reformen vil kunne påvirke norsk matindustri. Notatet begynner med en beskrivelse av naturgitte, strukturelle, politiske og økonomiske rammebetingelser for jordbrukssektoren og matindustrien i EU. Dernest følger en oversikt over CAP-reformen og en utdyping av enkelte aktuelle aspekter som de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership), bortfall av melkekvoter og bortfall av sukkerkvoter. Avslutningsvis diskuteres funnene som oppsummeres som følger: • CAP-reformen 2013 er ikke en radikal omlegging av EUs jordbrukspolitikk, men en opprydding i eksisterende virkemiddelbruk. • Bedre legitimering, starten på en utjevning av tilskudd innen land og mellom land samt økt nasjonal fleksibilitet (men ikke juridisk myndighetsoverføring tilbake til medlemsland) er viktige kjennetegn ved reformen. • CAP-reformen fører ikke jordbruket i EU i mer proteksjonistisk retning. Budsjett-støtten reduseres i faste priser; utfasing av melkekvoter fra 2015 og sukkerkvoter fra 2017 ligger fast. • I lys av EUs økonomiske og finansielle krise fremstår reduksjonen i jordbruksstøtten i EUs langtidsbudsjett som nokså begrenset. Samtidig øker budsjettstøttens relative betydning for jordbruket siden prisene har blitt redusert over tid. • EU-parlamentets medbestemmelse og deltakelse i den politiske beslutningsprosessen har ikke ført til en betydelig omlegging av CAP. Samordning av CAP-reformen og EUs langtidsbudsjett kan imidlertid ha ført til lavere ambisjoner på jordbruk. • Prisene for viktige jordbruksprodukter i EU har blitt redusert ned mot nivået på verdensmarkedet i løpet av de siste 20 årene. Prisene vil derfor i større grad bevege seg i takt med de internasjonale prisene. • EU har gjennom reduserte råvarepriser i løpet av de siste 20 årene styrket sin internasjonale konkurranseevne, og EU har relativt sett styrket sitt importvern siden tollsatsene er uendret. • Avstanden mellom råvarepriser i Norge og EU vil i stor grad være bestemt av utviklingen på verdensmarkedet og norsk jordbrukspolitikk. • Norsk matindustri, og særlig den delen som er basert på bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-industrien), må regne med økt ustabilitet siden råvareprisene i EU i større grad enn tidligere vil samvariere med de internasjonale prisene. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning | nb_NO |
dc.relation.ispartof | Notat (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning : trykt utg.) | |
dc.relation.ispartofseries | Notat (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning : trykt utg.); | |
dc.subject | Reform | nb_NO |
dc.subject | Common Agricultural Policy | nb_NO |
dc.subject | Common Agricultural Policy of the EU | nb_NO |
dc.subject | Matindustri | nb_NO |
dc.subject | Food industry | nb_NO |
dc.subject | Landbrukspolitikk | nb_NO |
dc.subject | Agricultural policy | nb_NO |
dc.title | CAP 2013: Hva betyr det for norsk matsektor? | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Economics: 212 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 40 | nb_NO |
dc.source.issue | 11 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1465834 | |
dc.relation.project | Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: L100 | nb_NO |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |