| dc.description.abstract | I de kommende årene forventes det en økende satsing på etablering av biobrenselanlegg i Norge. Økt forbrenning av trebasert biobrensel vil også medføre økt produksjon av betydelige mengder aske som må håndteres på en hensiktsmessig måte. En bærekraftig utnyttelse av de resulterende askeressursene fra biomassen blir derfor stadig viktigere.
Treaske har en varierende sammensetning, men inneholder det meste av de viktige næringsstoffer og tungmetaller som fantes i trevirket før forbrenningen. Asken er meget alkalisk. Anvendelse av aske i jordsmonn øker pH-verdien og innholdet av de fleste hovednæringsstoffene, samt at tilgjengeligheten av sporelementer (tungmetaller) reduseres. Aske fra trevirke med riktig kvalitet kan derfor utnyttes i forvaltningen av forsuret grøntarealer, jordbruksarealer eller områder med flatehogst som trenger kalktilsetning. Askeegenskapene avhenger av hvilken type biobrenselsortiment som benyttes i forbrenningen, riktig styring av prosessparametre i forbrenningsprosessen, samt behandling og lagring av askene. Alle askene i denne undersøkelsen er fra biobrenselanlegg med ristovner.
Undersøkelsene i denne studien viste at den kjemiske kvaliteten på de ulike treaskene varierte betydelig, avhengig av faktorer som kvaliteten på biobrenselet som benyttes til forbrenningen, treslag, biobrenselsortiment og type forbrenningsanlegg. I tillegg vil faktorer som lagring, håndtering og forbrenningstemperatur ha betydning for askekvalitetene som oppnås. For bestemmelse av askens kjemiske kvalitet er det viktig å evaluere alle elementer (næringsstoffer og tungmetaller). Analysene viser at det var en oppkonsentrasjon av tungmetaller i flyveaskene, sammenlignet med bunnaskene undersøkt i denne studien.
De laveste nivåene av organisk karbon ble målt i bunnaskene, noe som indikerer at forbrenningsforholdene var gode i perioden for prøvetakingen. Det ble målt et høyere silisiumnivå i noen av bunnaskene. Silisiumnivået i aske fra biobrensel som inneholder bark kan være høyt på grunn av sand, grus og andre forurensninger som tas opp under tømmerhogst og transport. Det kan undersøkes om disse biobrenselanleggene er mer utsatt for sintring og slagging på forbrenningsristen. Konsentrasjonen av klor og svovel i alle undersøkte flyveasker var mye høyere enn i bunnaskene. Klor og svovel vil kunne ha en korrosiv effekt på forbrenningsanleggets komponenter, og er medvirkende elementer ved sintring og slaggdannelse.
I Norge er tilbakeføring av aske til skog ikke tillatt fordi «Forskrift om gjødsel varer mv. av organisk opphav (2003)» ikke definerer skog som et av arealene det kan spres aske på. Forskriften er på tiden under revisjon. En av bunnaskene som ble undersøkt hadde høyt innhold av næringsstoffer, lave konsentrasjoner av tungmetaller, lite uforbrent organisk karbon og en høy pH-verdi. Med hensyn til resirkulering vil denne asken kunne anvendes i grøntarealer og jordbruksarealer. Denne asken ble derfor valgt ut til et feltforsøk i skog som startet opp i mai 2013.
Bruk av aske fra biobrenselanlegg som gjødsel i Norge bør så raskt som mulig få en høyere prioritet på den politiske dagsordenen. For å komme videre er det viktig at ulike industri- og næringsaktører innenfor områdene bioenergi, skogbruk, varmedistribusjon, miljøvernmyndigheter m.fl. deltar aktivt i utformingen av et anvendelig regelverk. | nb_NO |
