Intensiv skogovervåking i 2008. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge

Abstract

Intensive forest monitoring in 2008. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norway

I 2008 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen som følger utviklingen av skogøkosystemet i Norge. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 37 land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2008 presenteres i denne rapporten.

Vi finner fortsatt de høyeste avsetningene av syre, svovel- og uorganiske nitrogenforbindelser i frittfallende nedbør og i kronedrypp lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med mer enn 60 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med reduksjonen av utslipp i Europa. Mengden av uorganiske nitrogenforbindelser i nedbør er også redusert de siste ti åra, men nå ser det ut til at reduksjonen kan ha stoppet opp.

I 2008 var det betydelige overskridelser av grenseverdier for ozoneksponering av vegetasjon i vekstsesongen. Ozonkonsentrasjonene påvirkes mye av meteorologiske forhold, særlig av høytrykksepisoder, men også av varierende transport av forurensede luftmasser sydfra mot Skandinavia. Vi har ikke påvist klare trender for om det er økt eller redusert ozoneksponering i Norge.

Utbredelsen av grasarten smyle har økt i mengde etter 1998 på de tre feltene som ble vegetasjonsregistrert i 2008. Moser og lav har også økt i løpet av de 17 årene vegetasjonen er observert, men det er litt opp og ned enkelte år. Unntaket er flaten på Voss der det hele overvåkingsperioden har vært mye moser og lav med 85–90 % dekning.

Gjennomsnittlig kronetetthet for gran økte med nesten 1 % til 81 % på de intensive overvåkingsflatene i 2008. Gjennomsnittet for granflatene har vært stabilt på rundt 80 % siden 2005 etter til dels store svingninger i kronetettheten før dette. Det var en trend til en økende andel misfarging på de intensive overvåkingsflatene, men de aller fleste av de undersøkte gran- og furutrærne kunne klassifiseres til å ha normalt grønn farge i 2008.

I Norge har vi ikke beviser på at skogen er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. Her i landet er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med normalt lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter, selv om høyere aluminiumkonsentrasjoner kan forekomme som et resultat av sjøsalttilførsel etter stormer. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet deposisjon av sulfat har vært vanskelig å påvise. Det er betydelige forskjeller i observerte måleverdier mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold.