Opptak og utslipp av CO2 i skog. Vurdering av omløpstid, hogstmetode og hogstfredning for CO2-binding i jord og trær

Abstract

Rapporten vurderer ut fra eksisterende litteratur og ved hjelp av modell- og prognosekjøringer konsekvensen av ”hogstfredning” og ulike omløpstider i skog på karbonbinding. Resultatene antyder at høyest samlet karbonbinding i vegetasjon og jord vil oppnås ved lengre omløpstider (anslagsvis 30-50 år på middels bonitet) enn de såkalt ”normale” omløpstider i skogbruket. Det knytter seg først og fremst usikkerhet til trærnes vekst og avdøing ved utvidet omløpstid. Bledningshogst er vurdert til ikke å være et realistisk alternativ til ensalderskogbruket når det gjelder å øke karbonbinding i skog. Prognoser på landsbasis viser at den produktive skogen i Norge vil øke til en biomasse på ca. 2.1 milliarder tonn (i trær og jord) i løpet av 50 år, dersom den ble fredet fra hogst. Den årlige karbonbindingen ville da øke i en periode på 30 år for deretter gradvis å avta på grunn av skogens alderssammensetning. Med dagens hogstnivå i 50 år framover, vil biomassen i skog bygge seg opp til 1,5 milliarder tonn (i trær og jord). Høsting av GROT (greiner og topper) til energiformål vil bety lite for de totale karbonmengder i skog. Reduksjonen i CO2-utslipp ved utstrakt bruk av GROT (60-70% av potensialet) til energiformål vil ligge i størrelsesorden 1,5-2% av de totale norske utslippene i dag. Dersom man skulle bruke 3 millioner m3 tynningsvirke til bioenergiformål i tillegg til å nytte GROT, vil CO2 besparelsene totalt ligge på 3,5-4,5% av dagens norske utslipp.