Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsen, Åsbjørn Kåre
dc.date.accessioned2018-03-09T22:14:30Z
dc.date.available2018-03-09T22:14:30Z
dc.date.issued1988
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2489989
dc.description.abstractVarig grasmark til eng kan i mange høve vere jamstilt med ny eng i avkastingsevne, og som oftast har for frå varige grasrnarker mykje høgare protein- og mineralinnhald enn ung eng. Opptak og tilvekst hos dyr er over og på høgd med tidleg slått timotei, sjølv om energikonsentrasjonen er lågare på grunn av uhøveleg haustetid for dei varige grasmarkene. - I kulturbeitareala ligg store fortessursar som vert dårleg utnytta, fordi kravet til effektivitet og manglande forskingsinnsats på dette området har ført til beiting på innmarka, eller hausting for innef6ring. - Engforskinga bør i framtida satse mykje meir på å finne fram til frøblandingar for langvarige omlaup i staden for korte om laup som no ( og som er særnordisk), og som likevel vert langvarige i praksis. Dessutan må det leggast mykje forskingsarbeid i å få utnytte dei store ressursane som ligg i vårt kulturbeiteareal. - Grasmark kan ta i mot og utnytte husdyrgjødsel bra, men enno er det ikkje utvikla teknikkar for lagring og spreiing på ein måte som gjer at tap av amoniakk, og med det nedsett utnyttingsgrad er like god på eng som ved nedmolding i open åker. Som forureiningskjelde i vassdrag vilnb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherDet Norske Jord- og Myrselskapnb_NO
dc.subjectEngdyrkingnb_NO
dc.titleVarig grasmark i fôrproduksjon og i annan ressurssamanhengnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910nb_NO
dc.source.pagenumber189-202nb_NO
dc.source.volume12nb_NO
dc.source.journalJord og Myrnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel