Matsektoren i Norge og EU. Status og utviklingstrekk

Abstract

EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]