dc.contributor.author | Veggeland, Frode | |
dc.date.accessioned | 2018-06-05T15:03:59Z | |
dc.date.available | 2018-06-05T15:03:59Z | |
dc.date.created | 2014-01-31T13:11:45Z | |
dc.date.issued | 2001-02 | |
dc.identifier.isbn | 82-7077-400-6 | |
dc.identifier.issn | 0805-7028 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2500444 | |
dc.description.abstract | Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […] | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning | nb_NO |
dc.relation.ispartof | NILF-Report | |
dc.relation.ispartofseries | NILF Rapport;2001-5 | |
dc.subject | Makt | nb_NO |
dc.subject | Power | nb_NO |
dc.subject | Internasjonalisering | nb_NO |
dc.subject | Internationalisation | nb_NO |
dc.subject | Landbrukspolitikk | nb_NO |
dc.subject | Agricultural policy | nb_NO |
dc.title | Norsk landbrukspolitikk – endret handlefrihet under nye internasjonale rammer | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Landbruksfag: 910 | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Agricultural sciences: 910 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 58 | nb_NO |
dc.source.issue | 5 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1106540 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |