Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndreassen, Kjell
dc.contributor.authorClarke, Nicholas
dc.contributor.authorRøsberg, Ingvald
dc.contributor.authorTimmermann, Volkmar
dc.contributor.authorAas, Wenche
dc.date.accessioned2018-08-09T09:52:06Z
dc.date.available2018-08-09T09:52:06Z
dc.date.created2018-08-08T15:43:13Z
dc.date.issued2007-10
dc.identifier.isbn978-82-311-0027-0
dc.identifier.issn1890-1662
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2508186
dc.description.abstractI det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» inngår det i Norge 8 intensivt overvåkede flater for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøsystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2006 presenteres i denne rapporten. Vi finner fortsatt de høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60-90% de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra, særlig av NO2. Det ble observert betydelige overskridelser av enkelte grenseverdier for ozoneksponering av vegetasjonen i 2006. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og vi har ikke klart å påvise klare trender for denne eksponeringen i Norge. Graset smyle har økt i mengde på alle fire overvåkingsfelter på Østlandet de siste åra, mens mengden er redusert på overvåkingsflatene på Vestlandet. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Kronetettheten for gran avtok sør og øst i landet, mens de vestligste og nordligste flatene viser en oppgang fra 2005 til 2006. Kronefargen hos gran ble også dårligere i 2006, og dette var gjennomgående på alle flater unntatt i Hurdal. Denne nedgangen i kronetetthet sør og øst i landet ble også observert på de regionale flatene og på de landsrepresentative Level 1 flatene. Tilbakegangen i kronevitalitet på Østlandet kan skyldes meteorologiske forhold eller biotiske skadegjørere som f.eks. granrust, og dette trenger ikke vise samme type negative trend som det vi observerte på 1980-tallet. For furu ble det bare observert minimal endring i kronetetthet, mens kronefargen ble betydelig dårligere.nb_NO
dc.description.abstractIntensive forest monitoring in 2006. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norwaynb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for skog og landskapnb_NO
dc.relation.ispartofForskning fra Skog og landskap
dc.relation.ispartofseriesForskning fra Skog og landskap;4/07
dc.subjectOvervåkingnb_NO
dc.subjectMonitoringnb_NO
dc.subjectSkogskadernb_NO
dc.subjectForest damagenb_NO
dc.subjectLuftforurensningnb_NO
dc.subjectAir pollutionnb_NO
dc.subjectNedbørnb_NO
dc.subjectPrecipitationnb_NO
dc.titleIntensiv skogovervåking i 2006. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norgenb_NO
dc.title.alternativeIntensive forest monitoring in 2006. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norwaynb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO
dc.source.issue4/07nb_NO
dc.identifier.cristin1600555
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel