| dc.description.abstract | Rapporten er en analyse av resultater fram til 1998 fra det første store tynnings-forsøket i granskog som ble anlagt i 1958. Høydeutviklingen følger bonitetskurvene godt gjennom hele forsøksperioden. Middeldiameteren av alle trærne øker med økende tynningsstyrke, og totalproduksjonen synker med økende tynningsstyrke. Innen området S% 10 til S% 20 synker totalproduksjonen ca 5%. Middeldiameteren av de 600 grøvste trærne per ha (D6) var 1,9 cm større i sterk tynning enn i kontrollen i 1998. I løpet av forsøksperioden har forskjellen i diameterøkning mellom kontrollen og sterk tynning vært 0,4 mm per år. Fortsetter samme forskjell i økning vil D6 ved antatt foryngelseshogst om 25 år bli 2,9 cm større i sterk tynning enn i kontrollen. 1998 var gjennomsnittlig volum av stående trær 416 m3 per ha i kontrollen og 266 m3 per ha i sterk tynning. Den naturlige avgangen i kontrollen har vært 40 m3 per ha eller 8.8 % av totalproduksjonen. Diametertilvekstfunksjonene som er benyttet i prognosemodellene for gran overvurderer tilveksten noe for alle behandlingene i dette forsøket. Dimensjonsfordelingen viser at det også i kontrollen, der det i 1998 fremdeles sto 2230 levende trær per ha, er utviklet mange store trær. Dimensjonsfordelingen, beregnet etter funksjoner (Holte 1993), er testet mot kontrollen og mot sterk tynning, og viser en god overensstemmelse for kontrollen. For sterk tynning undervurderes tynningseffekten for midlere dimensjoner, mens effekten for de største dimensjonene overvurderes. Diametertilvekstfunksjonene, dimensjonsfordelingsfunksjonene og bonitetsfunksjonene som er grunnlaget for dagens prognoseverktøy, stemmer rimelig bra med resultatene fra dette forsøket. Volumet av de 600 grøvste trær per ha i 1998 (V6), var 19 % større i sterk tynning enn i kontrollen. Sterk tynning har noe større høydebonitet enn kontrollen. Tynningsstyrkene ”svak” og ”middels” har ikke økt volumet av de 600 grøvste trærne per ha sammenlignet med kontrollen. Med gjeldende tømmerpriser og driftskostnader for de aktuelle diameterklasser, er slakteverdien av kontroll og sterk tynning beregnet. Slakteverdien for kontrollen er ca 24 000 kr større enn for sterk tynning. Slakteverdien er størst for det trerike bestand med størst volum, selv om sterk tynning har flest trær som er større enn 22 cm. Dette betyr at dersom tynningene i dette forsøket ikke har gitt et nettobidrag på 24 000 kr, hensyn tatt til renteeffekten, vil også nåverdien av kontrollen være størst. En vurdering av driftsnettoen for tynningsuttakene med sterk tynning viser at for å nå 24 000 kr må driftskostnadene ved tynning være den samme som ved snauflatehogst for samme dimensjon, noe som er lite realistisk under dagens vilkår. Ved vurdering av resultatene bør det legges vekt på at tettheten før første tynning i dette forsøket var ca 5000 trær per ha. Med dagens skogskjøtsel, der det etter ungskogpleie anbefales å fristille mindre enn halvparten av dette treantallet, vil effekten av videre tynning måtte bli mindre. | nb_NO |
